+ HIFI
» PMC prophecy9
til slutt. Det er nok ikke fullt så kontant og definert som mine egne helt nederst, men til å være to femtommere, så satt jeg likevel med hakeslipp over hva disse lekre slanke høyttalerne fikk til i bassen.
Men får å nå dit, så måtte jeg snu det store gulvteppet mitt 90 grader og sette høyttalerne rett på parketten utenfor teppet. Hvem har sagt at høyttalerplassering skal være enkelt og likefrem? Ikke PMC i hvert fall. Nå skal det sies at vi snakker om å hente ut det siste lille fra høyttalerne. De låt bra nesten uansett hvor jeg plasserte dem, men for virkelig å få dem til å fly, så krevde det en del prøving og feiling, selv i et rom jeg kjenner veldig godt.
Når det endelig satt, så var dette høyttalere som imponerte lydmessig. PMC sin påstand om lyd ned og til og med under 30 hertz virket alt annet enn reklameskryt, og trøkket i mellombassen var veldig bra. Oppover i mellomtonen var det som sagt godt med kropp, men vel så viktig var evnen til å skille ulike instrumenters klang og detaljer fra hverandre. Her kunne jeg spille klassisk musikk med mange instrumenter på hver stemme uten at det ble grøtet sammen til en eneste stor saus. Et slikt innsyn i musikken gir for meg større musikkglede, men er heldigvis ikke kun til stede med den type musikk. Jeg kunne spille akustiske jazztrioer, storband, pop, rock, elektronika og hardrock med samme effekt. Prophecy-høyttalerne lar deg høre hva som skjer i mixen. Ja, det finnes selvsagt høyttalere som dykker enda dypere ned i materien, men jeg ble ikke sittende å savne detaljer.
I stedet ble jeg sittende å lytte til musikk, uten notatblokk og analysedelen av hjernen skrudd på. Det er ofte et godt tegn på at jeg liker det jeg hører, og noe av det jeg likte aller best var høyttalernes evne til å forsvinne i lydbildet. En del høyttalere kan det være ganske enkelt å lokalisere i lydbildet om man lukker øynene. Med sine smale frontbafler og riktig plassert med lik avstand mellom høyttalerne og mellom høyttalerne og lytteposisjon, så var det noen utgivelser der det var bortimot umulig å høre nøyaktig hvor høyttalerne stod plassert.
Hele frontveggen var full av lyd, og det var presist både i dybde og bredde. Qsound-favoritten Three Wishes fra Rogers Waters’ Amused to Death har en damestemme i begynnelsen av låta. Har du satt opp høyttalere og lytteposisjon riktig, bør du få damestemmen 90 grader ut til venstre. I hvert
fall om høyttalerne har orden på fasen. prophecy9 plasserte damen der ute hun hører hjemme. Får du til det samme hjemme, så er det ganske morsomt å kjøre demo med den låta for folk som ikke er hifi-interesserte og / eller ikke har hørt den låta før. Hjemme hos meg har mange lurt på hvor på venstresiden jeg har gjemt høyttaleren. En del lurer jo på hvor jeg har gjemt høyttaleren midt mellom høyttalerne også, siden de hører vokal og soloinstrumenter midt mellom høyttalerne. Mange musikkelskere går glipp av slikt fordi de ikke er opptatt av lyd, mens mange musikkelskere må inngå kompromisser designmessig for å kunne lytte til musikk. Kanskje kan høyttalere som prophecy9 være såpass lite dominerende at de kan få innpass selv der resten av husstanden ikke ønsker seg høyttalere i stua. Det må være lov å prøve.
Lyden er det i hvert fall ingen grunn til å være veldig bekymret for, ei heller oppover i diskanten. Det er luftig og energisk, uten å bli verken skarpt eller avrundet. Den bare « er der » og gjør det den skal.
Rent klangmessig opplever jeg høyttalerne som å ha en veldig nøytral klangbalanse. De verken legger til eller trekker noe fra oppover eller nedover. Det gjør at den burde være enkel å matche med annet utstyr. Mine egne rørforsterkere var riktignok på ombygging, så jeg fikk ikke prøvd slike forsterkere på høyttalerne i denne omgang, men jeg har gode erfaringer med PMC på rør tidligere, så tipper det skal gå fint her også.
47 Stereo + 5 / 26