+ HIFI
» Kora TB140
Så til en av mine egne kjepphester, fjernkontrollen. Det er nemlig fjernkontrollen som er den delen av en forsterker som man gjerne er mest i kontakt med i vanlig bruk. Et flott volumhjul er selvsagt ikke å forakte, men fjernkontrollen du har i hånda bør også gi godfølelsen.
Det gjør det ikke med Kora sin systemfjernkontroll som styrer alle Kora sine apparater. Jeg synes den blir for liten, lett og lite ergonomisk. Når den ligger naturlig i hånden er den faktisk så liten at du ikke har mulighet for å styre volumet med tommelen( eller noen andre fingre på hånden den ligger i). I tillegg er knappene små og de fleste av dem helt like.
Men det er ikke det eneste ankepunktet mot den fjernkontrollen. Mange av knappene har hvit skrift. Det er mulig å lese, men den litt svake gulaktige skriften på mange av de andre, skal det ikke være veldig dårlig lys for at man ikke ser i det hele tatt. Det tristeste er faktisk likevel ikke at et såpass flott produkt som TB140 blir levert med en så kjip fjernkontroll. Jeg synes faktisk det er enda verre at merkingen på fjernkontrollen er forskjøvet slik at noe av teksten har havnet der hvor hullene til knappene er, slik at deler av teksten ikke synes.
Lyden
Nok agg fra min side, for når det kommer til lyden, er det ekstremt lett å bli bergtatt. Kora TB140 låter rett og slett veldig bra. Dens kombinasjon av kraft, finesse, dynamikk, detaljer og ypperlig holografi imponerer.
Til å kun ha 70 watt i 8 Ohm og 100 watt i 4 Ohm, så virker den veldig potent. Mine høyttalere har en følsomhet på moderate 86 dB, men jeg ga meg lenge før forsterkeren når det gjaldt å spille høyt. Jeg fikk aldri noe inntrykk av at TB140 slet når jeg skrudde opp volumet heller.
Jeg hører riktignok at den ikke har det samme avsindige trøkket i mellombassen som mine egne EAR 509-monoblokker, men når sant skal sies, så hadde ikke mine foregående forsterkere det heller, til tross for at de kostet langt mer enn Kora-forsterkeren. Faktisk synes jeg Kora gjør det veldig, veldig bra også på det området. Den er kontant i bassen, og har massevis av detaljer nedover, uten å bli verken anemisk eller for feit. Det samme gjelder mellombassen som har mer enn bra trøkk nok til å gi musikken et herlig driv.
I mellomtonen er TB140 en garantist for gåsehud på gode opptak. Sett på gode opptak med vokal, så får du en « artisten i stua »-opplevelse av de sjeldne. De siste ukene har jeg hatt besøk av både Leonard Cohen, Christy Moore, Aurora, Loreena McKennit og Patricia Barber, bare for å nevne noen få. Det er så glassklart og gjennomsiktig og med så fantastisk gjengivelse av klang og struktur at man rett og slett blir litt satt ut. Jeg har heller ingenting å klage på når det gjelder diskantgjengivelsen. Den er verken skarp eller avrullet, men virker å fortsette med uforminsket energi, detaljering og luft til over der mine 56 år gamle ører gir opp. Holografien er også helt ypperlig, enten man spiller Qsound-opptakene med Roger Waters fra
30 Stereo + 5 / 26