+ INTERVJU
» Andy Kerr – Bowers & Wilkins
den tiden, altså så tidlig som på sekstitallet, fremdeles eier av Abbey Road. På den tiden het det EMI Studios Abbey Road.
Selv tidlig på syttitallet finner du brosjyrer og informasjon som sier at høyttalerne våre ikke ble designet bare for personen eller entusiasten som lytter hjemme, altså det han kalte den krevende lytteren. Jeg tror det var et mål for John Bowers, helt fra de tidlige dagene etter etableringen av selskapet, å lage høyttalere som kunne brukes til begge formål. Grunnen til at jeg sier at dette er annerledes og uvanlig, er at det normalt ikke skjer. Typisk er du enten en proffleverandør eller en forbrukerleverandør. Men vi er begge deler. Vi er ett av de få merkene som er begge deler. Jeg tror det er viktig å følge reisen hans fra 1966 til 1979. Han forsøkte å gjøre nettopp dette – å lage en en bedre høyttaler. Noe som til slutt kunne få alle i innspillingsstudioene til å si: « Dette er den beste. Dette er den jeg vil ha, og ingenting annet interesserer meg.»
Før det hadde han gjort ulike forsøk. Forskjellige tilnærminger, forskjellig teknologi … Men i 1979, etter nesten tre år med forskningsarbeid, lanserte han høyttaleren 801. 801 utviklet seg fra høyttaleren DM6. DM6 var den første modellen med tidsjustert design integrert i kabinettet. Den hadde en slags trinnvis frontplate, hvor basselementet var foran mellomtoneelementet – noe som den gang
var ganske uvanlig. Nesten alle høyttalere hadde flat front. Den var også den første høyttaleren som brukte kevlar i mellomtone-elementet, noe som var svært uvanlig den gangen, men fungerte veldig bra. Ett år senere lanserte de prosjektet DM7, og det var første gang de plasserte diskanten på toppen. Og man kan si at 801 forente disse to idéene – fordelen med diskant på toppen, kevlar i mellomtonen og tidsjustering. Alt i én høyttaler. Den fikk også et dedikert kabinett for mellomtonen og som den første i en ny generasjon høyttalere for 1980-tallet fikk den navnet 801. Den var veldig spesiell, og en stor suksess. En umiddelbar hit, kan man si. Den fikk også raskt et godt rykte i alle innspillingsstudioer.
Men det første studioet som tok den i bruk, var spesielt – og det tror jeg skyldes Johns interesse for ideen om å imponere folk i studioet. Det mest kjente studioet i verden er Abbey Road som åpnet i november 1931. Så det faktum at han ønsket å nå dit, var som å si: « Tenk deg at du er fjellklatrer. Du kan klatre 100 fjell, men alle vil klatre Everest, fordi det er det største. Det beste.» Det finnes 100 studioer, men han ville inn i Abbey Road.
Bevæpnet med forbindelser og kontakter fra tidligere arbeid og med denne personen han hadde ansatt, klarte han i 1980 – omtrent seks måneder etter at han utviklet høyttaleren – å få et møte der. Han dro dit med Steve Rowe, som da var vår
33 Stereo + 5 / 25