+ HIFI
» Radiant Acoustics Clarity 4.2
Clarity 4.2 helt umulig å finne igjen i lydbildet. Derimot har du et ganske utstrakt, bredt og godt proporsjonalt lydbilde som skjuler plasseringen av høyttalerne på mesterlig vis.
Den kompakte Clarity 4.2 har noen innebygde kompromisser, og det har selvfølgelig med den fysiske størrelsen å gjøre. Selv om den er meget imponerende på omtrent alle områder, er det begrensninger i hva slags musikk du kan spille på høyt volum. Spiller du på helt vanlige lytte-nivåer og litt til, eller det vi kanskje kaller for vanlig høyt, er ikke det noen stor greie, men det blir det når du forsøker å spille elektronika og techno på høyt volum. Ikke fordi den roter det til på noe vis, men til tross for den imponerende bassen er den selvsagt ikke klar for å spille høyt og samtidig takle store utfordringer i den aller dypeste bassen. Jeg hører jo hvor begrensningene ligger når jeg tester noen ganger med låta Arpy av Ola Kvernberg. Her har de gått en smule bananas i studioet og utstyrt sporet med særdeles heftig dypbass og skapt en virkelig utfordring for høyttaleren. Det er likevel imponerende hvordan den takler resten av lydbildet, selv om den samtidig sliter litt i det dypeste bassområdet.
Musikken
Med en så bra høyttaler koblet til stereoanlegget, starter jeg med musikk som virkelig får den til å vise sine mange kvaliteter. Uten noen egentlig retning i musikkvalget setter jeg på Alison Krauss og It Doesn`t Matter. Det begynner forsiktig og det er litt for lavt på den vanlige innstillingen på forsterkeren. Det er helt klart at høyttalerne behøver litt mer volum enn mine egne høyttalere. Noen dB opp gjør at høyttaleren våkner til liv. Stemmen til Alison er som vanlig nydelig, naturlig klingende og svært uttrykksfull, men det som jeg blir sittende og lytte til er lyden til alle strengeinstrumentene som krydrer lydbilde. Anslagene er presise, godt timet og klangen er svært troverdig hele veien. Det er også plasseringen i det godt definerte og flott fokuserte lydbildet.
Samtidig som rytmikken er presis er det også litt nedpå. Høyttaleren har såpass oversikt at det musikken strømmer helt stressfritt ut til lytteren. Lyden har også en liten smule varme i mellomtoneområdet og hjelper til med å lage et naturlig, lettflytende og troverdig klangbilde.
Den luftige og skjøre åpningen til All is Soft Inside av og med Aurora, avspilles med bravur og strålende luftighet. Stemmen er svært uttrykksfull, og høyttaleren plasserer denne i et stort og imponerende lydbilde. Det blir heftigere når slagverket kommer inn, men her holder høyttaleren meget godt orden og presenterer en rytmikk som drives flott fremover av den gode mellombassen. Det er vanskelig å forhold seg emosjonelt passiv når disse høyttalerne spiller.
Det går fint å spille dype herrestemmer også. I Leonard Cohens Treaty fra You Want It Darker får du mye av hans stemme ganske så tørt gjengitt, og den er ikke bare rik og teksturert, men har også glimrende brystresonans og flott dybde. Det er også et fåtall instrumenter på dette sporet, men de er lagt pent og pyntelig bak og i god avstand til stemmen. Denne låte er litt kilen, fordi stemmen
23 Stereo + 5 / 25