ALICE & THE MOUNTAIN STRIPPED LOSEN RECORDS 2024

POP . Det er mer enn ti år siden kvartetten Alice & The Mountain dukket opp med vokalist Silje Kåfjord i spissen . På deres nye plate « Stripped » er det imidlertid bare Kåfjord igjen sammen med pianist Bernt Moen . Dette er altså en ren akustisk duo-plate der sju av åtte sanger er komponert av Kåfjord og den siste av de begge to . Med kun stemme og piano å spille på , så kan man risikere at det blir litt ensformig i uttrykket , og jeg kunne nok tenkt meg enda større variasjon i arrangementer og låter .

Nå er det stort sett veldig rolige låter som dominerer , selv om både Kåfjord og Moen drar til på den flotte Fireflies . Likevel er det låta Stranger jeg liker aller best , selv om den både er svært rolig og ikke har et utrolig spennende arrangement . Den leverer i stedet på en fantastisk melodi og vokalfremførelse . Teknisk leveres det imidlertid glimrende på hele plata . Dette er i referanseklasse . Pianoopptaket er ekstremt dynamisk og med deilig kropp i mellomtone og mellombass . Vokalopptaket er ikke mye dårligere , og man hører at Kåfjord har litt ulik avstand til mikrofonen til tider . Her får du følelsen av å sitte i opptaksrommet med pianoet og vokalisten rett foran deg . Sånn skal det gjøres . RES .

NALEDI BATHO LA RESERVE RECORDS 2024

JAZZ . Sør-Afrikanske Naledi Masilo rakk å gjøre furore på hjemlandets jazzscene før hun flyttet til USA , og debut-albumet Batho vil trolig gjøre det samme for henne både der og på jazzscener over hele verden . Jeg er i hvert fall minst like bergtatt som jeg var da jeg hørte kanadiske Dominique Fils-Aime første gangen . Dette er jazz i skjæringspunktet med soul , og med en sterk afrikanske rytmisk , instrumental og melodisk nerve . Det er knalltøft , svinger ut av ville h … vete og viser en selvsikkerhet både vokalt og komposisjonsmessig som ikke tyder på at dette er noen platedebut . Låta Changes er for øvrig noe av det kuleste jeg har hørt på år og dag , uansett sjanger . Lydmessig er det nesten blink også , og lyden av kontrabass som åpner hele plata er nok til å få ståpels av alene . Men det er også her som på en del plater , at de enklere låtene rent arrangementsmessig låter best , mens der kakofonien nærmer seg , så mister man litt av instrumentseparasjon og dynamikk . Det er likevel såpass bra totalt sett lydmessig , og ikke minst siden dette er et musikalsk fyrverkeri av en debut , at det blir vanskelig å ikke legge seg flat i nesegrus beundring . Jeg blir overrasket over om denne ikke kommer høyt på mange årets beste-lister i år . RES .

63 Stereo + 5 / 24