Bilal Live at the Glasshaus Glasshaus / One RPM`

KAYTRANADA Timeless RCA Records

JAZZ / HIP HOP Ikke forvent A4-jazz når den ekstreme vokalisten Bilal , tar med seg kanskje verdens best trommeslager Questlove , den oppfinnsomme pianisten Robert Glasper og den ganske ukjente bassisten Burniss Travis for å spille konsert på Glasshaus i Brooklyn , New York .

Du hører det fra første slag på tromma til Questlove at dette kommer til å bli noe helt spesielt . Dette er gutter med bakgrunn fra hip hop . Derfor våger de å starte med et repeterende rytmemønster fra bass og trommer hvor Glasper tryller frem noen helt spesielle og uvanlige triller fra pianoet . De lar stemmen til Bilal skinne . Den går fra smørmyk soul , via falsett til rå rockestemme på en måte som får deg til å undre hvordan det er mulig .

De som ønsker mer rene jazzsoloer , får også det servert det i den 11 minutter lange « All matter ». Så kommer Common på scenen og viser at rap også kan være jazzimprovisasjon .

Lydmessig er det masse å trekke . Instrumentene og stemmen sauses litt sammen i midten av lydbildet . Jeg drister meg likevel til å gi den en femmer fordi trommelyden er eksepsjonelt god og opptaket klarer å speile den ekstreme dynamikken i Bilals stemme . Det låter rett og slett live . Og den konserten skulle jeg gjerne vært på . SW

ELEKTRONISK / R & B / HIP HOP Kaytranada er som en lurvete versjon av Kygo med hip hop-rytmer . Dette er nemlig helt klart klubbmusikk , men Kaytranada er adskillig mer oppfinnsom enn de mest strømlinjeformede DJ`ene på toppen av hitlistene . Her er det ikke programmessige drops eller rytmemønster . 31 år gamle Louis Kevin « Kaytranada » Celestin er en DJ som også produserer , rapper og synger . Han har vunnet to Grammy-priser og har jobbet med storheter som Pharrell Williams , Snoop Dog , H . E . R , Craig David og Anderson . Paak som også er med på dette albumet .

Du blir virkelig dratt med inn i musikken til Kaytranada og får øyeblikkelig lyst til å danse . Hør på pianoriffet og rytmestoppene i « Call U Up » og la tankene vandre til hvilken som helst eksklusiv klubb i New York eller på Ibiza . Men det fungerer også å synke ned i lyttestolen fordi mye av musikken er svært avslappende som den svevende « Feel A Way ». Lydmessig er dette en vanskelig nøtt å knekke . Vokal og lydteppene er sauset litt sammen og hardt komprimert . Men dette er jo et av kjennetegnene til sjangeren . På den positive siden er det bra vokalopptak , kjellerdyp bass og mektige rytmer . På Dolby Atmos-miksen får man spredt alt lydkrydderet i miksen , og det hele låter mer ryddig . SW

Stereo + 5 / 24