TOM MORELLO & THE BLOODY BEETROOTS The Catastrophists EP Commandante LLC 2021

ROCK . Helt siden Tom Morello brøt lydmuren med debutalbumet til Rage Against The Machine , har den amerikanske gitaristen vært en av de mest innovative i rocken . Hans helt spesielle gitareffekter høres nærmest ut som han sampler gitarlyden . Nå har han gått i kompaniskap med den italienske elektronikaduoen The Bloody Beetroots . Sammen har de laget en EP med hele sju spor som høres ut som tung elektropunk . Blandingen av Morellos illsinte gitarer og elektronikaen til italienerne er en innertier . Låtene er knallsterke , og arrangementene varierte og spennende . Lydkvaliteten står ikke noe tilbake for det vi ble vant til med Rage Against The Machine . Dette er med andre ord referansekvalitet i en sjanger som ofte har råttent dårlige innspillinger og mastringer . Det virker som Morello eller de folkene han omgir seg med , tar lydkvaliteten på alvor , for dette er vidunderlig . Her kan du skrelle tapeten med gitarlyden , og rive ned grunnmuren med den kjellerdype og kontante bassen , samtidig som vokalen står som en påle midt i lydbildet . All verdens rocketeknikere og masteringfolk burde sendes på tvangsskolering hos Morello & Co . Årets tøffeste til nå . RES .

KNUT REIERSRUD BAND / NORWEGIAN RADIO ORCHESTRA A New World Kirkelig Kulturverksted 2021

KLASSISK / BLUES . Det finnes utallige eksempler på artister fra en sjanger som prøver seg på en annen . Uten å lykkes . Derfor var jeg litt skeptisk når bluesgitaristen Knut Reiersrud og bandet hans skulle gi seg i kast med Dvorak og Beethoven . Den bekymringen var helt ubegrunnet . Det skyldes to ting . For det første så har Reiersrud & co med seg Kringkastingsorkesteret som spiller de klassiske stykkene nesten akkurat slik de er opprinnelig . For det andre så forsøker ikke bandet eller Reiersrud å spille klassisk musikk . De spiller mer eller mindre komponert improvisert blues som et slags krydder oppå de klassiske stykkene . Det fungerer aldeles utmerket , fordi de to stilartene og « orkestrene » ikke går i veien for hverandre . Det er rett og slett utrolig lekkert og delikat gjort . Lydkvaliteten er også veldig bra . Orkesteret storslagenhet blir godt ivaretatt , og særlig gitaren ( e ) til Reiersrud er flott gjengitt . Resten av bandets instrumenter forsvinner litt når de spiller sammen med orkesteret , men låter også bra når de « råder grunnen » alene . Dette er verken klassisk eller blues , men et musikalsk møte du bør sjekke ut . RES .

79 Stereo + 5 / 21