+ REPORTASJE
» High End Vienna 2026
Flere produsenter har det siste året forsøkt seg med oransje høyttalere, noe som har ført til at bestillinger av akkurat denne fargen har gått i taket.
Du skal ikke gå innom veldig mange utstiller før det blir klart at de beste hifi-komponentene er blitt svært dyre. Noen helt hinsides enhver fornuft. Likevel er det liten grunn til å tro at de lager disse produktene for å bruke dem til pynt på kontoret, eller for å skryte på messer. Det selges mye dyr hifi til kjøpere som ikke bryr seg voldsomt mye om kontoen lettes for noen millioner av og til.
Heldigvis går det fortsatt an å kjøpe seg et overraskende vellydende stereoanlegg for mellom 60 og 100 000 kroner. Produsenter som Arcam, Marantz, NAD, Denon og Rotel – bare for å nevne noen få, tilbyr lyd som på sitt beste er skremmende nær kvaliteten til det virkelig kostbare utstyret, for en brøkdel av prisen.
Musikken
Det blir spilt mye flott musikk på highend-messer som dette, men jeg ble stadig vekk sittende å lure på hva i all verden de ville med demomusikken de spilte, og hva de forsøkte å vise frem eller få ut av de anleggene de hadde stilt opp. Enkelte rom var nok litt vanskelige, men hvorfor spille musikk som forsterker problemene og som i tillegg er smal og vanskelig tilgjengelig. Er det så vanskelig å lese rommet, og se med egne øyne at publikum er totalt uinteresserte i den valgte musikken, eller til og med misliker den. Det er ille nok at denne hobbyen er for spesielt interesserte, men hvorfor ikke forsøke å gjøre den litt mindre smal ved å spille musikk som er litt mer tilgjengelig. Det er jo ikke det at det mangler på bra innspilt musikk som er spilt på instrumenter tilhørerne har et noenlunde kjent forhold til, og som ikke bare er umusikalsk skrammel, plingelyder og kreativ bruk av perkusjon. Kanskje var den aller verst demoen et spor med synthpader i bakgrunnen og kommunikasjonen mellom Houston og Apollo 8 under rundreisen rundt månen. Jeg ble sittende ut hele demoen i påvente av at noe skulle skje i positiv retning på neste spor, men det var også helt på viddene kjedelig og intetsigende. Ellers hørte jeg Keith Don ´ t Go og Hotel California flere ganger enn det jeg har mentale ressurser til å håndtere.
Sidemesser Det slår aldri feil. En stor messe trekker alltid med seg noen mindre messer, kall de gjerne alternative, som forsøker å trekke til seg deler av publikummet. De var der i München, og de var der i Wien. I München var det så lite publikum på en av sidemessene på hotellet vi tilfeldigvis bodde, at det nesten var flaut, og det samme skjedde til dels i Wien. En håndfull utstillere forsøkte på beste vis å gjøre seg sett, men den store innsatsen stod ikke helt i stil med den svært skuffende publikumsoppslutningen. Et par av utstillerne hadde åpenbart blitt lovet noe mer, og om ikke direkte høylytt, så fortalte de oss hva de mente da vi fikk dem på tomannshånd.
41 Stereo + 4 / 26