» Studer B67

VI LIKER:

• Spiller helt fantastisk

• Tre hastigheter

• Bygd som en tanks

VI LIKER IKKE:

• Bånd er kostbart

• Ingen designbombe akkurat

• Gikk ut av produksjon i 1982

Det bør selvsagt nevnes at selv om Modern Cool ble tatt opp på 16 / 48bit, så ble den mikset direkte ned på halv-toms to-sporsanalogtape. Det betyr at denne masterkopien på bånd er så tett på opptaket som det er mulig å komme. Det høres.

Det gjør det også når jeg bytter bånd til Miles Davis sin aller største klassiker, Kind of Blue. Her har det aldri eksistert noe digitalt opptak i utgangspunktet. På slutten av 1950-tallet var verden analog. I Norge var den attpåtil i sorthvitt. I hvert fall på TV.

Igjen blir jeg slått av gjennomsiktighet, dynamikk og fylde og klang av en annen verden. Det er lekende lett å følge de ulike instrumentene i opptaket, selv om det( som vanlig) går veldig kort tid før jeg glemmer all analyse og bare blir sittende og nyte musikken.

Selv om det er åpenbart av de to eksemplene jeg har nevnt til nå, og de andre fem-seks båndene jeg har fått låne i tillegg, inkludert Folk Singer med Muddy Waters bekrefter det, så er det en sammenheng i lyden som yter musikken full rettferdighet. Selv om detaljnivået er skyhøyt, så er det ikke detaljene du blir sittende og lytte etter. Alt som skjer er at de beste utgivelsene jeg har hørt av de båndene jeg har fått låne, skrur alt opp flere hakk. « This one goes way beyond eleven » for å sitere litt fritt etter kultklassikeren Spinal Tap.

Men altså uten at du blir sittende ytterst på stolsetet. Hos meg sank skuldrene og jeg kunne bare konstatere at « det var altså slik det skulle låte ».

Konklusjon

De som kjenner kona mi, vet at hun tolererer mer på hifi-fronten enn de aller fleste kvinner, men selv hun har spurt i noen uker nå om når spolebåndspilleren skal ut. Det er ikke til å komme fra at den ikke akkurat pynter opp i stua. At spolebånd er ekstremt upraktisk, dyrt og at nye spillere koster det hvite ut av øyet, gjør ikke saken bedre. Derfor vil nok spolebånd og båndspillere for de fleste være helt uaktuelt. Det er bare en aldri så liten hake. En Studer B-67 spolebåndspiller låter så infernalsk bra at jeg har begynt å lure på hvordan jeg skal kunne overtale kona til å la meg ha en sånn i stua. Den jeg har lånt skal jo snart ut, men « snart » er jo et tøyelig begrep, er det ikke? I mellomtiden tar jeg imot tips på gode argumenter jeg kan bruke for å få lov til å skaffe meg en spolebåndspiller permanent.

STEREO + MENER: Ingen vei utenom spolebånd dersom du vil ha best lyd, men utgivelsene koster flesk.

Brukervennlighet

Kvalitetsinntrykk / design

Ytelse / pris

KARAKTERER

Studer B67

42 Stereo + 4 / 25