Stereo+ Stereopluss.no 4/2021 | Page 70

+ MUSIKK

MINOR MAJORITY The Universe Would Have To Adjust Voices of Wonder 2021
POP . Det er 22 år siden Minor Majority ble dannet , og det er i år 20 år siden platedebuten . Etter en ti år lang platepause fra 2009 er « The Universe Would Have To Adjust » den tredje plata siden 2019 . Den viser med all tydelighet at Minor Majority er like bra som før . Minst . Pål Angelskår synger fremdeles fantastisk . På sitt beste er han helt der oppe sammen med Paal Flaata og kjemper om tittelen som Norges beste vokalist . Angelskår sin halvhese stemme kan i hvert fall synge ståpels selv på nybarberte svømmere . Heldigvis er låtene også glimrende , og arrangementene får det beste ut av låtene . Koringen er delikat , og blant annet Karen Jo Fields gjør en strålende jobb her . Lydmessig er det aller best på de roligste låtene , der Angelskårs stemme kun er akkompagnert av få instrumenter . På uptempolåtene har blant annet trommelyden en del igjen for å nå referansenivå . Derimot er størrelsen i lydbildet og plasseringen av instrumentene veldig bra både i dybde og bredde . Dette er imidlertid en plate der lyden er god nok , og musikken er mesterlig . I en rettferdig verden hadde Minor Majority vært verdensstjerner . Dette må jo være en av årets beste plater så langt . RES .
RUNAR NØRSETT TRIO My Funny Quarantine Losen Records 2021
JAZZ . Runar Nørsett er en norsk jazzpianist , komponist – og fastlege (!). Siden 2017 har lyngdølen hatt sin egen jazztrio med bassisten Fredrik Sahlander fra Sverige og Tobias Øymo Solbakk på trommer . « My Funny Quarantine » ( åpenbar kandidat til årets kuleste platetittel med sitt ordspill på jazzstandarden « My Funny Valentine ») er trioens andre plate etter debuten « From the Ashes » i 2019 . Dette er ikke forsiktig pianotriojazz . Tankene går mer i retning av Esbjörn Svensson Trio sin mer rocka tilnærming til pianotrioformatet . Det groover noe infernalsk , ikke minst på de to åpningssporene , men Nørsett & Co evner også å dra det ned uten å miste grepet , slik som på « Song for a Summer Night ». Trioen er utrolig dynamisk og samspilt , og dette er ekstremt tøft . Lydkvaliteten er skyhøy , der både piano , bass og trommer gjengis helt glimrende både klang- , definisjons- og dynamikkmessig . Det er også noen partier der teknikerne har latt bassen gå fullstendig i kjelleren . Det betyr at denne plata også er mat for anlegg som kan spille den dypeste bassen . Det er ordentlig kult , og det er vanskelig å be om noe særlig bedre lyd på plate enn dette . Praktfullt . RES .
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
70 Stereo + 4 / 21