+ HIFI
» Fezz Luna
for MM-pickuper, et Bluetooth-kort for å kunne streame musikk via Bluetooth, eller et DAC-kort som gjør at du også får en digital-til-analog-konverter i forsterkeren. Disse koster 3500 kroner per stk. Du kan også få et innstikkskort som gir deg en ekstra analog ubalansert inngang med RCAterminaler. Det koster 1800 kroner.
Et lite hjertesukk til slutt. Den medfølgende fjernkontrollen burde designerne gjøre noe med, for særlig vakker er den ikke, og designmessig bryter den veldig med designet på forsterkeren. Men den gjør nesten alt det viktigste som standby, volum og valg av signalkilder. Det eneste jeg savner er en mute-knapp.
Lyden Det er ikke fordi jeg ikke har lyst til å høre musikk med Fezz Luna som kraftverk, men det hender jo telefonen ringer eller kona har noe viktig på hjertet. Kanskje ikke så viktig alltid heller, så kanskje skulle man hatt fjernkontroll med muteknapp på henne også. Det må du aldri si til henne at jeg har foreslått. Da blir det i hvert fall ikke stille, he-he …
Spøk til side, hun er like glad i musikk som meg, så det skjer oftere at hun ser på tv med lyden av, enn at jeg må mute musikken.
Lyden fra Fezz Luna er nemlig sjokkerende god til prisen. Den bretter ut et enormt lydbilde som også er ultrapresist. Gode opptak der det skjer ting både i bredde og dybde gjengis fullstendig magisk med Luna-forsterkeren. Det gjelder både der lydteknikerne har kost seg med Qsound-effekter slik som på Roger Waters’ « Amused to Death » eller « Vogue » med Madonna, og den fantastiske åpningen på den « vanlige » stereoinnspillingen til Andreas Vollenweider’ s tittelspor på Caverna Magica. Du kan også få holografiske gysninger av å spille « Bubbles » av Yosi Horikawa fra plata « Wandering ».
Ståpels er det også lett å få på gode vokalopptak. Den københavnbaserte jazzvokalisten Birgitte Soojin som opprinnelig er fra Vestfold sitt opptak « Kør Langsomt / Swing Low, Sweet Chariot » er gnistrende godt. Ikke minst herrevokalen i begynnelsen av låta. Du skal også ha et hjerte av stein for ikke å bli berørt av Vilma Flood sin « Horses of War » med Fezz Luna om kraftverk.
Det er ikke det at forsterkeren graver fram detaljer du aldri har hørt tidligere, men den har en utrolig evne til å sette et slags tidighøstlig kveldssollys på det viktigste som skjer. Det skaper en slik glød i musikken som i hvert fall treffer meg midt i mitt musikk- og godlydelskende hjerte. Det er som den henter fram musikkens sjel. Det gjør den såpass godt at jaget etter enda mer detaljer virker fullstendig meningsløs. Ikke for det, det er ikke voldsomt bred pensel Luna tegner opp musikken på. Jeg blir i hvert fall ikke sittende og savne detaljer, hverken i mellomtonen eller oppover. Jeg har ikke oppdaget noen stor avrulling oppover heller, mens bassen – i hvert fall på mine høyttalere – nok er litt mindre kontant enn på min 2,5 ganger så kraftige effektforsterker. Når det er sagt så synes jeg at gjengivelsen av kontrabass er forbilledlig.
Likevel er det nok nettopp i bassen at Fezz Luna sin ferd mot et lydmessig himmelrik møter motstand. Det skyldes selvsagt ikke Luna-forsterkeren alene, men like mye hva slags høyttalere du velger å koble den til. Med 40 watt i 8 Ohm som utgangseffekt, så setter det uvilkårlig begrensninger på valg av høyttalere. Mine Harbeth M40.5 XD2 er anbefalt fra 35 watt og oppover, og der har nok Luna vært i grenseland av hva den makter å drive. Høyttalerne har riktignok en snill impedansekurve som ikke faller under 6 Ohm, men følsomheten på kun 86 dB gjør at du må skru ganske mye opp på volumkontrollen for å kunne spille høyt. Jeg oppdaget også at på låter med veldig mye trøkk helt
42 Stereo + 3 / 26