ERLEND ALBERTSEN BASSPACE Name of the Wind Dugnad Press 2024

JAZZ . Jazz med klar påvirkning frå både Indisk , afrikansk og norsk folkemusikk spilt på hardingfele , det indiske strengeinstrumentet tanpura , synthesizere , sopransaksofon , kontrabass , fiolin og trommer . Det verken høres vanlig ut , eller låter som noe annet . Bassist , saksofonist , komponist og bandleder Erling O . Albertsen skal ikke beskyldes for å velge den enkleste veien for å nå de store massene . Dette er nemlig både merkelig , sært og noe helt for seg selv . Det vil nok være en del som faller av allerede før første gjennomlytting er unnagjort , men dette er en utgivelse som belønner de som gir plata tid , og gjentatte lyttinger . Albertsens musikalske verden er nemlig ofte en lydmessig collage som krever full konsentrasjon av lytteren . Å ha dette i bakgrunnen vil bare være mas . Lydmessig er det imidlertid mer « ordning och reda ». Lydbildet er stort , med presis plassering av instrumenter , spesielt i bredden . Samtidig er det noen valg som at bass og hardingfele ligger oppå hverandre plasseringsmessig , mens trommene bretter seg ut i hele bredden , som virker merkelige . Bassopptaket er nok det beste ved siden av hardingfela og trommene , men jeg skulle gjerne hatt mer kropp i piano og fiolin . RES

FREDERIC BECH Folk og rør NYE NOR 2024

FOLKEMUSIKK . Rockeinteressen til gitarist Frederic Bech var slik at han søkte etter røttene . Det førte han til svart blues i USA og til hvit country og folk . Derfra var veien kort til tradisjonsmusikk fra hele verden . Da Bech begynte på naturstudier i Bø i Telemark oppdaget han hardingfela , og likte både den og den norske musikktradisjonen . Såpass godt faktisk , at han startet å studere norsk tradisjonsmusikk . Først med sitt instrument , gitaren , men den la han vekk da det instrumentet kun ble ansett som et akkompagnement-instrument . Heldigvis har han plukket opp gitaren igjen , og på Folk og rør , så spiller han norsk ( og noe svensk ) folkemusikk etter hukommelsen alene på el-gitaren sin . Bech sier selv han har blitt veldig opptatt av tonen i gitaren , og oppgir på platecoveret hvordan tonen er blitt til via en Gibson Non- Reverse Firebird gitar med Creamery pickups inn i en SurfyBear fjærklang og videre inn i en 55-56 år gammel Fender SuperReverb . Det låter vidunderlig , om enn kanskje noe ensformig med kun ett instrument . Lydmessig handler dette kun om klang , dynamikk og detaljer , og det er det referansenivå på . Men den kunne nok like gjerne vært spilt inn i mono , da alt skjer sentralt midt mellom høyttalerne . RES

58 Stereo + 3 / 24