KALI UCHIS Sin Miedo ( del Amor y Otros Demonios ) Universal Music

R`N`B . I 2018 blåste Kali Uchis meg av banen med sitt første studioalbum « Isolation » hvor hun fikk hjelp av kjente artister som Tyler , The Creator , Jorja Smith og Gorillaz . På sitt nye album synger den colombiansk-amerikanske artisten på spansk og her flørter hun med reggaetõn , diverse latinorytmer og til og med en skikkelig James Bond-hommage . Albumet er mer frempå enn det svært tilbakelente « Isolation ». Jeg savner litt av de sløye R`n`B-rytmene fra debuten og føler ikke at albumet er like helhetlig . Her flørter hun med forskjellige stilarter og treffer ikke alltid blink .

Kalis spesielle stemme og helt rå arrangementer gjør at det aldri blir kjedelig å høre på platen . Lydkvaliteten er helt fantastisk . Hør koring , bass og Kalis stemme på « fue mejor » og det føles som en stor bølge av lyd kommer mot deg med alle detaljene plassert korrekt i miksen . Eller hva med den Portishead-inspirerte « vaya con dios » med strykerne vi kjenner fra « Sour Times ». Så kommer fullt latino-band med blåserrekke i « que te pedi //». Her er vokalen svært tøff , men uten overstyring eller ulyder . Det er referansekvalitet på alle vokalopptakene på denne platen . Hvis ikke hifi-gliset kommer frem , er det noe galt med anlegget . SW .

SIGRID Chill My Vibe Petroleum Records

POP . Hva er den ultimate test på hvor god en poplåt er ? Jo , det er å ta bort alt av produksjonsmessige finesser og la låten stå naken tilbake . Det er nettopp det Sigrid har gjort med EP`en « Chill My Vibe » hvor det i to låter er bare piano og hennes stemme . Svaret på om hun har laget noen gode poplåter er : « Ja ». Særlig « Don`t Kill My Vibe » kler den sparsomme instrumenteringen siden låten er så sterk , mens « Mine Right Now » avslører at den egentlig savner pop-innpakningen .

Det kan kanskje virke som Sigrid har kopiert andre sterke , norske kvinnelig vokalister som Silje Nergaard , Bertine Zetlitz og Christel Alsos , men hun har faktisk laget akustiske versjoner av sine låter gjennom hele karrieren . Det liker vi godt . For det er absolutt noe eget å høre slike nakne versjoner av låtene på et godt anlegg .

Lyden er selvfølgelig bra , men ikke like fantastisk som på Christel Alsos Acoustics Sessions hvor man fikk mye mer av dybden og bassen i pianoet . På Sigrids plate blir lyden litt spinklere . Jeg føler også at man kunne vært litt mer forsiktig med bruk av ekko på stemmen . Men uansett er dette svært så vakkert . SW .

64 Stereo + 3 / 21