HARRY CONNICK JR . Alone Witn My Faith Verve / Universal Music

GOSPEL / JAZZ . Vi er vant til å se Harry Connick Jr . som crooner og kvinnebedårer foran et stort storband . Den nye platen er svært langt fra det stereotype bildet vi har fått av godeste Harry . Han har nemlig laget et helt album i gospelånd i sitt hjemmestudio hvor han har spilt alle instrumenter som saksofon , trommer , piano og tuba . Han har også koret seg selv og det høres ut som et helt gospelkor er på besøk . Sluttresultatet føles alt annet en hjemmemekket . Lydmessig er det en åpenbaring ( klarte ikke å dy meg ) med helt fantastiske opptak av både stemme og instrumenter som brer seg bredt og dypt i lydbildet . Alle detaljene i den rike miksen sitter som et skudd . Harry Connick Jr . må absolutt aldri gå tilbake til vanlige studioer , men holde seg på hjemmebane .

Som tittelen tilsier handler dette om Harry Connicks kristne tro – og ikke minst hans tvil under denne korona-krisen . Jeg føler vi kommer nærmere personen Harry Connick jr på denne platen hvor han mikser egne sanger med kjente gospel hymner som « Amazing Grace ». Jeg er selv ateist , men det er lett å forstå hvorfor folk er troende etter å ha hørt denne platen . Fantastisk spennende og friske tolkninger av hymner som vi trodde var spilt ihjel . SW .

JON BATISTE WE ARE Universal Music

SOUL / JAZZ . Du har aldri hørt noe som ligner dette nye albumet til Jon Batiste . Det er litt gospel blandet med hip hop , R`n`B og gjerne noen takter med tradisjonell New Orleans jazz . Plutselig sklir James Brown inn . Før 60-talls soul sprer glede og storband gir trøkk . Dette er en eneste stor hyllest til afroamerikansk musikk og ikke overraskende startet dette albumet med hyllesten til Black Lives Matter-bevegelsen , « WE ARE ». En svært oppløftende soul-låt med et stort gospelkor og New Orleans jazz-orkester .

Lydmessig er platen en berg-og-dale-bane . 60-tallsnostalgien i enkelte av sangene gjør at man vrenger vokalopptak , skaper trangt lydbilde og litt boksete trommelyd . Helt bevisst selvfølgelig , men man får jo ikke hifi-vibber av slikt . Det er også litt flatt og komprimert lydbilde i noen av de andre låtene også . Men plutselig kommer noe audiofile godbiter som « ADULTHOOD » med sterk og klar bass og trommelyd , åpen og nær vokallyd og skikkelig dynamikk når hele storbandet kommer inn .

Jazzpianisten , bandlederen og vokalisten Jon Batiste har skapt et sjangersprengende album som oser av musikalsk kreativitet og overskudd . SW .

63 Stereo + 3 / 21