+ HIFI » Chord Electronics DAVE
Feel-food-faktoren har imidlertid Chord fullstendig glemt når det gjelder fjernkontrollen . Det er en liten sort dings i kjipeste plast . Det blir omtrent som når britene skulle prøve seg på skihopping . Man gjør alt perfekt , bortsett fra en ting . Fantastiske trener , fantastiske treningsforhold , de beste hoppskiene , den beste hoppdrakta og de beste hoppskoa som var å oppdrive . Så puttet de Eddie « the Eagle » Edwards inni det utstyret . Sannsynligvis hadde utstyret flydd lenger uten Eddie the Eagle inni .
Akkurat som jeg tenker at Chord DAVE hadde nesten føltes enda bedre uten en fjernkontroll , når man legger ved en fem-kroners plastdings med en så lekker og kostbar digitalkonverter i børstet aluminium .
Skal du bare bruke DAVE som digitalkonverter kan det kanskje tilgis , siden man ikke bruker fjernkontroll så ofte , men om du har planer om å bruke DAVE også som forforsterker , så er det nettopp det billige plastrælet du bruker mest i hele stereoanlegget ditt .
Lyden Selv hadde jeg tenkt å nøye meg med å teste Chord DAVE som ren digitalkonverter og som forforsterker . Det skyldes at jeg aldri har vært noen hodetelefonfyr . Jeg vil ha perspektiv og lydbildet foran meg , ikke oppleve at artistene oppstår midt inni hodet mitt . Jeg synes det er unaturlig , men i et av mine sedvanlige utslag av impulsivitet , så hentet jeg inn fire ulike hodetelefoner og en ekstern hodetelefonforsterker i påsken , og da måtte jeg jo prøve dem på DAVE også .
Jeg forsøkte meg først med LCD 2 Classic-hodetelefonene fra Aude ’ eze . De er tungdrevne , men Dave hadde null problem med å drive dem . Det låt ekstremt oppløst og med bra basstyngde . Jeg kunne også lett følge de dypeste bassgangene , og gjennomsiktigheten i mellomtonen var magisk . Jeg må nok innrømme at jeg fremdeles satt med følelsen av at jeg hadde fått en ekstra stemme midt i mitt eget hode som vanligvis ikke var der , men samtidig låt det så utrolig bra at det var til å leve med . Egentlig oppdaget jeg også at for eksempel Billie Eilish og Janelle Monae låter nesten « riktigere » med hodetelefoner enn på vanlige høyttalere , da stereoperspektivet virker som om det er satt opp til å låte « kunstig » og ikke slik det ville vært på eksempelvis en konsert . Jeg skal love at den innrømmelsen sitter langt inne . På disse låtene synes jeg det skal være så « splittet » lydbilde at jeg ikke brukte crossfeed-innstillingene . Jeg prøvde meg fram , og noen vil nok like det bedre med litt crossfeed , men jeg endte opp uten .
På de gamle 60-tallsopptakene hvor det høres ut som lydteknikerne har gått på syre ( noe en del av dem sikkert også gjorde ), så blir det også mer hørbart synes jeg . Beatles-låta « We Can Work It Out » har hovedvokalen kun i høyre kanal , og med crossfeed , trekkes den vokalen ørlite innover . Ikke slik at det blir mono og alt kommer fra midten , men nok til at det minner litt mer om å høre på vanlige høyttalere . Disse oppdagelsene kommer
49 Stereo + 3 / 21