+ HJEMME HOS » André Nyhus-Møller ( MakkinTosken )
lune lyden , men ble møtt av en Ferrari . Ekstrem kontroll , ekstrem fast bass uten noe fett og krystallklar lyd . Det var så langt fra god , gammeldags rørlyd som man kunne komme .
Jeg starter med Lianne LaHavas « Paper Thin ». Lianne kommer helt inn i stua . Det er ekstremt oppløst og avslører alle detaljer i den uttrykksfulle og følsomme stemmen . Det er også herlig å høre hvordan man hører lag på lag med koringer klart og tydelig .
Så øker jeg tempo og kjører den funky « In My Bones » av multi-instrumentalisten Jacob Collier . Opptaket er veldig godt , men det er så utrolig mange detaljer at de fleste anlegg roter det til . Slik er det ikke her . Du kan helt klart høre flere hundre detaljer som er spredd rundt i miksen . Når Jacob slår funky på bassgitarstrengene er det så strengene nærmest står ut av høyttalerne og slår deg i ansiktet . All annen bass vil høres slapp ut etter dette . Slik går det når 1200 kvalitetswatt styrer mellombassen . Det er ekstremt bredt lydbilde og har god , men ikke fantastisk dybde .
Det store rommet innbyr til å prøve et skikkelig storband , og da er George Goodwin`s Big Phat Band referansen blant moderne band . Deres « Hit the Ground Running » låter fantastisk på dette anlegget . Trommelyden er tight og blåserrekka står i giv akt . Dynamikken sprenger seg inn i øregangen . Det låter kanskje litt spisst . Det er litt av utfordringen med et Ferrari-anlegg . For å skvise ut det siste av sitronen , kan det av og til bli for mye av det gode .
Jeg spør hvor mye heving MakkinTosken har i bassen og han svarer pluss 4 db mellom 20 og 200 Hz . Dette er svært lite og forklarer hvorfor det kan bli litt hardt på enkelte opptak når volumknotten er stilt til litt over 90 db . Hadde han kneppet opp 2 db i bassen ville lyden øyeblikkelig blitt temmet og mykere . Samtidig mister man litt av luften og oppløsningen i opptaket . Derfor er et slik referanseanlegg som dette en balansekunst hvor et svar ikke er riktigere enn et annet .
Jeg fant absolutt ingen feil med vokalen når vi hørte på strømming . Ingen sibilianter , bra brystklang , alle nyanser i stemmen og vokalisten trukket godt frem i lydbildet . Dette kunne ikke bli bedre , eller ??? André går til platehylla og finner frem Dusty Springfield « The Look of Love ». I det
26 Stereo + 3 / 21