+ HJEMME HOS » Torben Marthinsen
Norsk Lyra Delos pick up til platespilleren. Nottigham Analogue Ace Space platespiller.
som å bli skremt av en skrekkfilm i en stor kinosal. Dynamikken sitter rett og slett i brystkassa og når trekkspillet kommer får du følelse av at de to står foran deg. Dæven. Etter å ha besøkt folk med bassvegger og hørt store hornsystemer trodde jeg ikke at jeg kunne blir sjokkert av lyd lenger, men det ble jeg denne gangen. Kombinasjonen av nærlytting og høyttalervegg ga en dynamikk som må oppleves for å forstå.
Så kommer kanskje en av de mest ihjelspilte hifi-låtene, « Keith Don`t Go » med Nils Lofgren. Her overrasker anlegget nok engang. Stemmen får ekstra kraft og eksplosivitet, og lyden av gitarstrengene slår mot deg med detaljer og dynamikk som jeg ikke visste fantes i opptaket. Og denne låta her jeg hørt en million ganger. Det er kanskje litt sibilanter i vokalen, men da er jeg pirkete.
En annen hifi-kjenning, « Birds » av Dominique Fils-Aimè, blir gjengitt med seperasjon av stemmer som er av en annen verden. Nei, vokal og instrumenter er ikke så nøyaktig plassert og sentrert som på vanlig dynamiske høyttalere, men jeg mener at det er mer virkelighetsnært når personen står foran deg i sin virkelige høyde enn at det er små miniatyrer perfekt plassert. Eneste jeg savner litt mer dybde i lydbildet, men det er ekstremt vanskelig å få til på hornhøyttalere.
Som vanlig tar jeg frem db-måleren på telefonen og får sjokk. Jeg trodde vi spilte høyt, kanskje nærmere 100 db, fordi det er ekstremt livaktig med
Rørmonoblokker fra amerikanske Alan Eaton på 2X2 watt.
34 Stereo + 2 / 25