+ HIFI
» Ophidian Mojo 2
sammen med forsterkere fra 40 watt og oppover. Det er en anbefaling man bør følge hvis dette skal bli særlig moro. Faktisk, og det har noe med hva som er deres mest fremtredende kvaliteter å gjøre, bør du kanskje se etter noe i området 80-120 watt.
Designen er enkel og rett opp og ned, og trefinishen i ekte finér er upåklagelig og helt uten pynt og unødvendig jåleri. Våre testeksemplarer kom i lys eik, men de kan også skaffes i valnøtt.
Plassering
Selv om bassporten er plassert på baksiden tåler de å stå svært nær veggen, og det er også deres anbefalt plassering. Den svært kontrollerte og dynamiske mellombassen kommer skikkelig til sin rett med den ekstra tyngden den oppnår med denne plasseringen.
Jeg ender nesten alltid med å vinkle høyttalerne jeg har hjemme litt inn mot lytteposisjon. Det gjør jeg også denne gangen, men jeg kommer ikke helt dit jeg vil med bredden og dybden på lydbildet. Det til tross for at jeg plasserte høyttalerne med diskantene plassert ytterst. Jeg byttet på høyttalerne slik at diskantene kom innerst mot midten, og det fungerte bedre på flere måter. Lydbildet ble litt mer fokuserte, lydbildet ble dypere og diskanten tydeligere og klarere. Likevel mangler det litt bredde innover i lydbildet, og kanskje særlig mot den aller innerste delen av lydbildet som jeg synes blir litt smalt. Fokuset og den viktige midtplasseringen av instrumenter og stemmer er upåklagelig, og den har god plass i lydbildets fremste, og absolutt viktigste del.
Et par mindre forsterkere ble forsøkt uten hell, og jeg endte opp med å spille med Hegel H600 for å få lyttet til høyttalerne fra deres beste side. De ekstra kreftene og effekten fikk virkelig høyttalerne til å leve. I enkelte passasjer med passende musikk var det nesten litt vanskelig å tro at all den lyden kom fra så kompakte høyttalere. veldig flinke, mens andre har såpass ekstreme spisskompetanser at det knapt er mulig å skjule at resten av høyttaleren ikke holder samme høye nivå. Vanligvis er det i bassen og mellombassen det kan oppstå litt utfordringer, men det skjer ikke med Mojo 2. Den spiller mellombass så du nesten ikke tror det, og den spiller fyldigere og tyngre i den dypere enden av bassen enn jeg forventet. Selv med litt hjelp fra rommet, går den riktignok ikke særlig under 40Hz, men sammen med den imponerende dynamikken og kontrollen i mellombassen er det ikke mye man savner. Det fordrer riktignok at den får musikk som får frem akkurat disse egenskapene.
I dette tilfellet er det avgjort pop, rock i alle varianter, progrock og gjerne også techno. Da drar de i gang en forestliing som er direkte imponerende presis, rytmisk og overraskende hardtslående – hvis du har en forsterker som har nok overskudd.
Mojo 2 er ellers ganske nøytrale med en litt forsiktig øvre mellomtone, og en lett avrundet øvre diskant. Diskanten er ganske detaljert og har en silkemyk klang som absolutt ikke anstrengende på noen måte – uansett musikk.
Fyldigere enn jeg trodde
Kompakte høyttalere har ofte et par skikkelig gode egenskaper som konstruktøren har valgt å satse pengene på, for noe skal man jo gjøre for å imponere når høyttalerne demonstrere, men så er det også noe de ikke fikser fullt så bra og som det er om å gjøre å skjule så godt det går. Der er noen
21 Stereo + 2 / 25