THOMAS DYBDAHL Teenage Astronauts Petroleum Records

POP . Jeg trykker på play og hører egentlig bare en helt vanlig Thomas Dybdahl med et litt mer sfærisk lydbilde . Men etter ett og et halvt minutt skal Dolby Atmos-miksen av « Teenage Astronauts » bli til lydopplevelse jeg aldri før har opplevd . Strykere fra Stavanger Symfoniorkester , en dyp , en sugende basstone strømmer rundt deg som en virvelvind som blir stadig kraftigere før den slipper taket og du nærmest må trekke pusten . Skru volumet litt opp og bli med på en magisk lydopplevelse .

Dybdahl har fått hjelp av både den Grammyvinnende produsenten Larry Klein som blant annet har jobbet med Joni Mitchell , Melody Gardot og Tracy Chapman og den legendariske arrangøren Vince Mendoza som har arrangert for Björk , Robbie Williams , Sting med flere . Dette høres svært godt på albumet som låter helt fantastisk .

Jeg må dessverre være litt surmaget også fordi jeg føler at albumet ikke er helt forløst musikalsk . Etter de svært gode åpningsnumrene « Teenage Astronauts » og « Grafitti Boy » føler jeg vi får en rekke litt for rolige sanger som er litt bleke kopier av fantastisk sanger fra Thomas Dybdahls katalog . Men med den lyden blir jeg likevel spikret foran anlegget med dette albumet . SW

SARA ALDÉN There is no future Prophone 2024

JAZZ . Enda en syngedame som spiller inn standardlåter fra jazzarkivet , tenker du kanskje . Svaret på det er både ja og nei , for Sara Aldén sin debutplate inneholder riktignok låter som Misty , Somehere over the rainbow , They can ’ t take that away from me , Someday my prince will come og What a wonderful world , men det er like mange låter på plata som Aldén selv har skrevet eller vært med å skrive . I tillegg må det nevnes at hennes versjoner av standardlåtene er meget gode . Både arrangementene og ikke minst hennes evne til å være både sart , følsom og å klinke til med fullt trøkk i stemmen , skiller henne fra svært mange av de rent vakkertsyngende kvinnelige jazzvokalistene . Aldén har flere ( stemme ) bånd å spille på , virker det som . I utgangspunktet støtter hun seg på August Björn på piano og harmonium og Daniel Anderson på kontrabass , men gjestemusikere på altsaksofon , trommer og harpe på noen av låtene bidrar til økt variasjon . Lydmessig er det ekstremt bra . Både vokal- og instrumentopptak kan fint vises fram på hifi-demoer . Her det det deilig klang , stort og presist lydbilde og massevis av dynamikk . « Look at me », vræler Aldén i åpningen av Misty . Hun kunne ropt « hør på meg også ». RES

65 Stereo + 2 / 24