+ HIFI
» Revel F226Be
Stødig kabinett
Selv om disse høyttalerne har svært kompakte ytre mål , veier de inn med litt over 26kilo hver . Kabinettet virker veldig godt satt sammen og godt dempet mot resonanser . Du kan få høyttaleren i sort , hvitt , sølv metallic (!) og valnøtt . Finishen på våre testeksemplarer er utmerket .
Den innebygde bassporten er rettet forover . Det gjør det så vidt litt enklere å plassere høyttaleren , men i tilfellet med F226Be er bassen rundstrålende i hele arbeidsområdet til bassene . I praksis betyr det at de behøver litt plass rundt seg for å vise seg skikkelig frem , men det holder med noe rundt de 60 centimeterne jeg valgte som avstand til veggen .
Bassporten er med å hjelpe høyttalerne til å nå en nedre grensefrekvens på 48Hz ( -3dB ), men de har overraskende god respons langt under dette området , og spiller helt ned til 36Hz ( -6dB ). Her får de litt hjelp fra rommet , og det resulterer i en overraskende mektig og dyp bass i forhold til den kompakte størrelsen . En ting er høyden , men bredde og dybde tar ikke akkurat over stua .
Høy lydkvalitet
Det er mange høyttalere som har flott oppløsning uten at de helt klarer å gripe tak i lytteren . Revel F226Be svarer på denne utfordringen med en lyd som det er lett å like , og lett å leve med . Til tross for en svært åpen , kjapp og luftig øvre mellomtone og diskant , skal det ganske så umulige innspillinger til for at det blir for spisst , lyst eller skarpt . Men det er som med alle andre diskanter i denne pris og kvalitetsklassen . Så selv om høyttaleren er kompakte og enkle å ha med å gjøre , kreves det en viss innsats fra forsterkerens side . Viser den de minste tegn til uro eller dårlig oppløsning , er høyttalerne nådeløse i sine avsløringer . Nå må ikke forsterkeren koste skjorta , men det virker helt feil å kjøpe disse høyttalerne uten å matche de med en forsterker i prisklassen fra 40-50k og oppover til omtrent prisen til høyttalerne .
De behøver også litt omtanke når det gjelder plassering . I tillegg til litt plass bakover mot veggen , trivdes de utmerket med noen få graders toein hjemme hos meg . På et punkt smalt lydbildet på plass og det åpnet seg et utrolig imponerende og dypt lydbilde , med nydelig fokus og en ekstremt
nøyaktig plassering av instrumenter og stemmer bakover og utover på sidene av lydbildet . Lukker du øynene er det utrolig lett å tro at du har en betydelig større høyttaler stående i stua . Det hjelper selvsagt også at de to nederste oktavene har en fylde og tyngde som hører hjemme i en høyere vektklasse .
Med Roon på Mac-en , via USB til en iGalvanizer fra iFi Audio ( test kommer ) og så inn i DAC-en til en Hegel H590 var jeg klare for å spille musikk . Som vanlig åpner jeg med de vanlige spillelistene , men sliter litt med å komme over i jobb-modus . Lyden er bare så fordømt lett å like , og ingenting virker i øyeblikket fjernere enn å sette seg opp i sofaen og koble inn den kritiske delen av hjernen .
Likevel – jeg begynner med Phoebe Bridges og hennes Punisher , og får en nydelig og svært luftig presentasjon av stemmen , og en uvanlig ryddig presentasjon av det ofte litt for sammenvevde , men også effektfylte syntetiske lydbildet i bakgrunnen . Bassen er ikke overveldende på opptaket , men det gir en antydning av hva som bor i høyttalerens to nederste oktaver .
Gjengivelse av den bjellekiknende klangen i gitarene til Stevie Ray Vaughan er flott og
35 Stereo + 2 / 21