CHRISTEL ALSOS Acoustics Sessions Sony Music

POP . Det er ingen som har fått andre artister til å gråte så mye som Christel Alsos i « Hver gang vi møtes ». Stemmen kryper rett og slett under huden på deg . Spørsmålet er selvfølgelig hvordan man kan få en sterkest mulig opplevelse av den nordlandske superstemmen ? Jo , det er ved å få servert den akustisk slik som på « Acoustics Sessions » som er akustiske versjoner av hennes tre siste singler .

Det starter med var og vakker versjon av « That Lonely Feeling » med bare stemme og piano . Lyden er så nær at man hører det knirke pianoet til Erik Sortdal . Etter et minutt og 15 sekunder kommer de mørke akkordene og gjør sangen mektig . For dere som tror dere ikke trenger høyttalere med kjellerdyp bass , bør man høre dette på anlegg som går ned til 20 Hz . Da vil man skifte mening . Dette er enda tydeligere i « Keep Believing » hvor piano hjelpes av en dyp bassrytme . Det er høy gåsehudfaktor .

Likevel er høydepunktet « The Losing Kind » som kanskje er den mest fengende låten som Alsos har skrevet . På det nye albumet hennes høres refrenget ut som en råtten suppe av komprimerte rytmer , men på den akustiske versjonen kommer storheten i låta frem . Det er bare å la tårene trille . SW .

ARLO PARKS Collapsed In Sunbeams Arlo Parks / Transgressive Records

POP . Arlo Parks er rett og slett en svært dyktig poet som klarer å skape håp og optimisme i den dypeste fortvilelse . Med denne egenskapen er hun egentlig som skapt til denne pandemien .

Selv når det er som mørkest på platen , er det håp : « Black Dog » forteller hvordan Arlo desperat prøvde å hjelpe sin venninne som slet med alvorlige depresjoner . Hun bruker enkle tekstlinjer , istedenfor store ord : « Let`s go to the cornerstore and buy some fruit . I would do anything to get you out your room ». Rett og slett sterk tekst til en god melodi om venninnen som til slutt begikk selvmord .

Hun synger om ikke å være alene i den deilige « Hope » og flere av låtene er fengende sommerlige som « Too Good » og « Just Go ». Arlo Parks byr på forfriskende pop med kompliserte rytmemønstre og annerledes refrenger og arrangementer . Stemmeopptakene er nydelige , men lyden blir noen ganger dessverre litt for komprimerte og mangler litt sprut . Men instrumentene og koringene er godt plassert i både bredde og til en viss grad dybde .

Litt for ujevnt til å få toppkarakter , men denne 20 år gamle dama vil snart skape et ekte mesterverk . SW .

63 Stereo + 2 / 21