+ INTERVJU
» Ole Klifoth fra Audiovector
av en bakplate. Han forteller hvordan de utvikler høyttalerelementer som er tilpasset delefiltre og motstander for at de i minst mulig grad stanser dynamikken.
- I stedet for mange komponenter, et kompliserte og veldig effektslukende filter, så har vi valgt en annen vei, fordi vi konstruerer jo høyttalerne helt selv. Så jeg kan bruke det minste inngreps prinsippet på filtersiden.
Klifoth har brukt tiden fra 1979 og frem til i dag på å utvikle alle disse byggeklossene. Noen husker kanskje Audiovector 3 med sin skrå front fra 1985. M-serien fra 1996 var den første modellen som kunne oppgraderes. Avantgarde AMT-bånddiskant kom i 1998. I 2001 kom S6. Det var den første høyttaleren med tåredråpe-formet kabinett som nå er varemerket til Audiovector.
Men det hele startet med Trapez-høyttaleren i 1979. En legende som er solgt i 25.000 eksemplarer og ble gjenskapt i en moderne utførsel i 2024. På kontoret står klassikeren utstilt.- Det er nesten den opprinnelige. Det er en mk. 3 utgave. Det som er spesielt ved Trapez er at det er et kabinett som ikke har noen stående bølger på et tidspunkt hvor man ikke visste hvordan man foldet tre eller lagde runde former, sier han stolt. På Trapez-høyttaleren har man rett og slett unngått at noen av veggene er parallelle og fått et utseende som er helt unikt.
Slik låter det Så kommer jeg til det jeg har gledet meg mest til; nemlig å høre de nye referansehøyttalerne R10. Lydkilden er en Naim NDS 555 streamer. Vi kjører digitalt ut av inn i en Soulution DAC, videre til en Soulution forforsterker og effektforsterker i deres dyreste 700-serie til et par millioner totalt.
Mitt første lytteinntrykk var at dette var ekstremt oppløst, Jeg kunne høre enhver overtone i gitaren til Ry Cooder i « Flashes », og du ble tatt rett inn Grieghallen når Radka Toneff synger « The Moon Is a Harsh Mistress ». Steve Dobrogosz anslag på tangentene til det store flygelet er ekstremt tydelige og med full fylde. Livaktigheten er også tydelige i den raspete røsten til Angela Brown i « St. James Infirmary ».
Midbassen er ekstremt fast i fisken og eksplosiv når det elektroniske bandet Infected Mushroom tråkker til med « End of the Road ».
Med en prislapp på nærmere to millioner kroner skulle jeg ønske meg ennå mer dypbass, men her må dere selvfølgelig ta i betraktning at jeg selv lever med basstårn hjemme og har hørt store bassvegger gjengi det aller dypeste av bassen.
Jeg fikk bare tilbringe en halvtime til trekvarter med R10. Så dere må ikke se på dette som noe anmeldelse. Dette var bare en prøvelytt som virkelig fristet til mer.
R10-høyttaleren klar for siste finpuss.
40 Stereo + 10 / 25