TOM MISCH Colourblind Beyond The Groove / Awall Recordings

ALTERNATIV . Gitaristen og vokalisten Tom Misch er ikke mer alternativ enn at han har gått helt opp til fjerdeplass på de engelske hitlistene , men det er vanskelig å plassere ham i en sjanger . På sin nye EP er han veldig tilbakelent westcoast på en moderne måte .

Etter å ha gjort en blanding av elektronika og acid jazz på sitt album 2020 og et instrumentalt jazzalbum i 2021 , er han nå nærmere ren popmusikk med låter å nynne etter . Hør bare på « Insecure ». Litt mindre tilgjengelig , men kanskje mer spennende er samarbeidet med den alternative rapperen Loyle Carner .

For best lyd er « Better Days » det soleklare valget . Vokalopptaket er blant de beste jeg har hørt noensinne . Du føler at du har besøk av Tom Misch i stua . Kombinert med et dypt og bredt lydbilde hvor trommeslageren og bassisten sitter langt bak vokalisten og to ekstremt realistiske akustiske gitarer er langt ute på hver sin side av lydbildet . Jeg utfordrer alle hifi-utstillere med utslitt spilleliste til å bytte ut « Keith Don`t Go » eller « No Sanctuary Here » med denne .

Resten av låtene er også i lydmessige toppklasse , men bare ikke så ekstremt bra . SW .

MAGNUS BAKKEN Slackline Losen Records

JAZZ . Tre år før OL på Lillehammer , ble Magnus Bakken født . Mens norske flagg vaiet på OLarenaene visste neppe Bakken at han kom til å bli en strålende saksofonist . Han debuterte i 2015 med egen kvartett , og har siden gitt ut plater med Ninjabeat og Nordic Circles . Denne gangen har han fått med seg Jørn Øien på tangenter , Bo Berg på el-bass , Amund Kleppan på trommer . Snorre Bjerck er innom på perkussjon på fire av de sju låtene . Tittelsporet er groovy og funky jazz som det nesten er umulig å sitte stille å høre på . Tankene går i retning av jazzrock som Joe Zawinul og saksofonist Michael Brecker , for her er det til tider et avsindig trøkk i musikken . Men Bakken & Co kan ta det helt ned også . Introen på In July av Øien er nesten kirkelig sakral . Det er utrolig vakkert og når Bakken og resten av musikerne kommer inn , er ikke gåsehuden langt unna . Rent musikalsk tror jeg vi snakker om en av de beste norske jazz-platene i 2024 . Helt i samme liga er ikke lydkvaliteten . Spesielt når det skjer mye samtidig , men i de roligere partiene , låter det helt praktfullt . Keyboard og trommer låter bra , men det er saksofonopptaket som utmerker seg mest positivt . Sånn skal det kanskje være når det er saksofonistens plate . RES .

56 Stereo + 10 / 24