+ HIFI
» Usher SD-502
og den suggererende bassrytmen på Carolin No sin Crystal Ball pumpet også strålende . Stemmen til Geoff Castellucci på Big Bad John var rystende dyp .
Nå skal det sies at jeg lett hørte at høyttalerne langt fra gikk så dypt som mine egne Serblin Ktema-høyttalere , og heller ikke hadde den samme pondusen helt i bånn , men selv i mitt store rom , så ga SD-502ene en fylde som kledde musikken .
Bassen er nemlig både kjapp , detaljert og stram , uten å bli helt steril og anemisk . Kontrabassen på Jealous Guy-versjonen til Enzo Pietropaoli er glimrende . Du hører attakket i strengene på bassen veldig godt , om enn ikke like brutalt dynamisk som på Klipsch Cornwall . Samme låt er en fin målestokk for gjengivelse av piano , og her får du også både overtoner , klangrikdom , detaljer og dynamikk i massevis . Du hører også at klangbalansen til Usher-høyttalerne er veldig nøytral . Det er ingenting her som trekker hverken mot de lyse eller mørke klangene i musikken . Det gjør at høyttalerne bør være veldig enkle å matche lydmessig med signalkilder og forsterkere .