+ MUSIKK
58
ANETTE ASKVIK , OLE-BJØRN TALSTAD Lyden av snø Birds records
POP . Jeg hater den . Så inderlig . Det er som et sår i øregangen som ikke gror . På enhver hifi-utstilling blir du utsatt for den . I det Keith har gått ut døra , kommer Anette Askvik og « Liberty » inn for tusende gang .
Så her er en gladmelding til alle hifi-utstillere . Nå har Anette Askvik kommet med et album med enda bedre lydkvalitet og med helt nye sanger totalt uten slitasje . Vokalopptaket av Askvik får hårene til å reise seg på armene . Det er så nært at du hører ethvert pust og bevegelse av hennes lepper . Enda sterkere blir det når koringen er like nær i « Ta meg tebage ».
Platen er laget i samarbeid med pianist Ole- Bjørn Talstad . Hans piano høres dypt i lydbildet med kropp og anslag . Utmerket . Jazztrompetisten Mathias Eick lyriske spill kler den vakre musikken godt og gir også lydbildet et luftig preg . I tillegg har Askvik med seg et nord-makedonsk orkester og en tysk kvartett med stål-celloer som gir dynamikk og storhet i lydbildet .
Musikalsk er det stillfarent og vakkert med gode og tydelig melodier . Her er både litt Sissel Kyrkjebø og Bjørn Eidsvåg . Pluss en god porsjon julestemning . « Liberty » er pensjonert , velkommen « Lyden av snø ». SW .
BAS We Only Talk About Real Shit When We`re Fucked Up Dreamville / interscope
HIP HOP . Den 36 år gamle rapperen Abbas Hamad har de ti siste årene vært signert til J . Coles Dreamville Records uten å få det helt store gjennombruddet . Det er ikke så rart fordi hans form for hip hop er noe helt annet enn det som topper hitlisten . Her er tøff gansterbanning erstattet med en sfærisk og organisk hip hop inspirert av hans globale reiser på fem kontinenter siden 2022 . Litt afrobeat , dancehall , boom bap , R & B og verdensmusikk .
Han er aller best på sitt mest tilbakelente , blant annet i samarbeidet med multiinstrumentalisten French Kiwi Juice ( FKJ ) på « Choppas », « Wait On Me », « Decent » og « Risk ».
Den verdensberømte rapperen J . Cole , som eier plateselskapet , gjør den afrikansk inspirerte « Passport Bros » til et høydepunkt . Det er også det kule åpningssporet « Light Of My Soul » som blander en litt forvrengt sample av gospel med dunderhard rap fra Bas . Men 17 spor gjør at det er litt mange overflødige spor .
Lydmessig går dette fra middelmådig til kjempebra . Noen ganger blir bassen utflytende , stereobildet for smalt og rappen for skarp i kanten , mens mesteparten av gangene er det bra vokalopptak , alle lyder riktig plassert på et bredt og dypt lerret med en mektig og kontrollert bass . SW .
Stereo + 10 / 23