+ HJEMME HOS » Bernt Riise
han også en del problemer som oppstår når man spiller høyere og i mindre rom .
- Når jeg ikke spiller høyere , så får jeg ikke så store romproblemer , og jeg er heller ikke så veldig opptatt av sweetspot . Nå låter det bra flere steder i rommet , og filosofien min er at det skal låte godt uansett hvor jeg sitter . Dessuten protesterer katta dersom jeg spiller for høyt , ler han .
Musikalsk altetende
Musikalsk går det både i klassisk , pop , rock og jazz . Han forteller at han er veldig glad i kvinnevokal .
- Emma Shapplin er en favoritt , selv om hun bare har gitt ut to plater . Vokalen hennes er fantastisk , men jeg hører også på Bob Dylan og Neil Young , så jeg er ikke kresen på skjønnsang , poengterer han .
Musikalsk hevder Bernt at han er altetende . Til en viss grense .
- Jeg hører også på Dire Straits , Supertramp og de nye norske kvinnelige stjernene . Aurora er helt fantastisk , og Angelina Jordan kan bli stor , men skal jeg høre på Banana Airlines må det være på fest , gliser han .
Pink Floyd er førstevalget
En plate kommer han imidlertid stadig tilbake til . Den er også førstevalget når han skal vurdere nyankomne komponenter eller høyttalere i anlegget .
- Det må bli Wish You Were Here med Pink Floyd . Det er en av de første platene jeg kjøpte selv i 15-16-årsalderen . Jeg har fremdeles originalplata som jeg kjøpte på Rosenberg Musikk i Ålesund . Jeg har alltid likt Pink Floyd etter det , sier han .
Trombone-fyll
Om det er Pink Floyd som står på spilleplanen når han selv drar fram sine gamle instrumenter , er imidlertid heller tvilsomt . Det er ikke alltid han hører så nøye etter da , heller .
- Jeg har alltid elsket musikk og har spilt både trombone og fiolin . Jeg har spilt i korps , i storband og i symfoniorkester . Jeg har spilt instrumenter siden jeg var en neve stor , og det hender fremdeles at jeg spiller trombone når jeg blir full nok . Da hører jeg ikke at jeg spiller falskt , flirer Bernt Riise .
Slik låter det
Bernt forteller selv at det han er mest fornøyd med er oppløsningen fra diskant til den dypeste bassen , og at det låter bra nær sagt uansett hvor i stua han befinner seg . Det er ingen tvil om at begge deler er helt riktig . Lyden er rett og slett utrolig deilig , og på Bernt sitt foretrukne lyttenivå , er det umulig å høre noen som helst romproblemer . Det er tight og detaljert , og med en pondus i mellomtonen som virkelig får fram ståpelsen . Bassgjengivelsen er aldeles praktfull . Det låter så kanonbra at jeg et øyeblikk fikk veldig lyst på de høyttalerne . I hvert fall helt til jeg sjekket hva de veide og at rommet mitt er på 12,5 kvadratmeter og ikke 80 . Siden jeg flytter høyttalere ut og inn av lytterommet hele tiden siden jeg får høyttalere på test , er det litt upraktisk med en 71 kilo tung høyttaler . Det trenger ikke Bernt å bry seg om . Ikke hva som skjer når man spiller høyere heller . Da blir det mer gjalling i rommet hans , og bassen blir ikke fullt så tight . Spørsmålet er om det er noen vits å kritisere anlegget til Bernt for ikke å være optimalt på et lydnivå han aldri er på selv . På hans nivå , låter det nemlig så godt at det er lett å skjønne at han er fornøyd . Da klager ikke en gang katta .
UTSTYR :
• Forforsterker : PS Audio BHK
• Effektforsterkere : PS Audio BHK 300 ( monoblokker )
• Digitalkonverter med streamer : PS Audio PerfectWave Directstream DAC / bridge
• Platespiller : Oracle Delphi
• Tonearm : SME 309
• Pickup : Lyra Helicon
• Platespillerforsterker / riaa-trinn : Audio Valve Sunilda
• CD-spiller : Rotel RCD-1072
• Signalkabler : Audioquest Niagara , Audioquest Wind
• Tonearmskabel : Audioquest Leopard
• Koaksialkabel : Audioquest Hawkeye
• Høyttalerkabler : Audioquest Everest
• Strømkabler : Supra LoRad
• Strøm : In-Akustik , Audioquest og Monster , pluss egen 16A-kurs til anlegget
• Høyttalere : Canton Reference 2K
23 Stereo + 1 / 21