+ HJEMME HOS » Odd Harry Skjelsvik
Resten av anlegget er like spektakulært som høyttalerne . I videoen presentere Odd Harry og Annalea hele anlegget .
Men hva med Formel 1-høyttalerne til Annalea . Hvorfor har de fått det kallenavnet ? Grunnen er enkel . Med sin bøyde form gjør det at man må sitte helt korrekt plassert med hodet nærmest skrudd fast i sweetspot . Her er det ikke bare å lene seg tilbake i sofaen , men man må sette seg i kjørestilling og gjøre seg klar til musikk rett i fjeset .
Stereopluss hadde dessverre ikke tid til å høre begge anleggene . Vi parkerte den minimalistiske Formel 1-høyttaleren og svingte oss heller inn i lytteposisjon på den som må kalles en hifi-versjon av Bentley . Så eksklusivt får man inntrykk av at det er .
Odd Harry og kona Annalea Skjelsvik foran drømmeanlegget .
Slik låter det
Jeg har satt meg på plass i sofaen farlig nær bakvegg i et L-formet rom på 35 kvadratmeter med åpen kjøkkenløsning . Det eneste som taler for god lyd her er at det er et stort rom .
Men vent ett øyeblikk . Etter hvert legger jeg merke til tårnene fra italienske DAAD som både kan absorbere og diffusere lyden . I tillegg er det masse flotte , store fotografier på veggen . De fungerer også som digre absorbenter . Jeg tar meg tid til å høre etter lyden i rommet og hører at her kan det bli god lyd .
Odd Harry trykker play på den superdyre MSB Technology CD-spilleren som sammen med digitalkonverteren koster 1,1 millioner kr . - Ja , det er galskap , sier Odd Harry fra sidelinjen . Men allerede fra første tone blir jeg misunnelig . Dette er lyden jeg vil ha hjemme . Artisten er Boris Blank fra Yello , og jeg er helt himmelfallen over hvor tight den syntetiske bassen er . Wow . Slik har jeg aldri hørt bass i en vanlig stue før . Bare de store bassveggene med metervis av demping slår dette .
Resten av lydbildet er like imponerende . « Ekstremt oppløst og ekstremt presist », har jeg notert .
Odd Harry forklarer at det går flatt helt ned til 10 Hz . Helt flatt er også frekvenskurven . Det er sjelden kost . Fordi de fleste av oss er vant til en heving i bassområdet . Dette blir svært tydelig når vi hører « Ruby Baby » av Donald Fagen . Her avslører anlegget nådeløst at trommelyden høres ut som papp . På de fleste anlegg vil det resten av anlegget høres spist og slitsomt ut . Men her er det skremmende oppløst . Alle lagene av stemmer på opptaket kommer tydelig frem . Hårene reiser seg på armene .
Jeg har nettopp hørt trommeslager Manu Katché dundre løs i « Molde Canticle » på et hornoppsett i millionklassen . Nei , dette anlegget har ikke samme dynamiske kraft , men resten av lydbildet er mer imponerende enn hornriggen . Både saksofon og piano låter ekstremt virkelighetsnært og cymbalene har en utklinging som jeg aldri har hørt før i et hifi-anlegg .
Steve Ray Vaughan & Double Troubles tolkning av Jimi Hendrix « Little Wing » har jeg hørt på utallige hifi-show , men aldri så luftig og med så imponerende gitartrøkk som dette .
Jeg skuer ned på DB-måleren . Den viser 79 db og aldri over 86 db . Jeg har vært sikker på at anlegget har blitt skrudd opp til godt over 100 db . Men fantastiske anlegg får alltid musikken til å låte imponerende uten å skru volumknappen til 11 .
Jeg har selv linjekilder og basstårn . Så kanskje er jeg ikke helt objektiv . Men etter en svært kort lytte økt , var konklusjonen klar : Dette er det beste anlegget jeg har hørt i en vanlig stue .
Jeg har allerede begynt å sjekke på hjemmesiden til Widerøe om de har billige flybilletter til Brønnøysund . For dette anlegget er verdt å høre igjen .
22 Stereo + 9 / 22