+ HIFI
» PMC Twenty5.22i
Lyden
I mitt rom endte jeg med å plassere høyttalerne på stativer omtrent 115 cm fra frontvegg og 75 cm fra sidevegger . Begge deler målt fra diskanten på høyttalerne . Jeg vinklet høyttalerne forsiktig innover mot lytteposisjon , men ikke slik at jeg spilte rett mot lytteposisjon . Denne plasseringen ga meg både stort og bredt lydbilde og bra fokus på eksempelvis vokalopptak midt i lydbildet . Et lydbilde som også er dypt , og der instrumenter og vokalister blir plassert presist i et akustisk konstruert eller virkelig opptaksrom .
Selvsagt skjer mesteparten av moroa mellom høyttalerne , men jeg opplevde at høyttalerne forsvant i lydbildet og ikke minst at på Qsound-opptak som eksempelvis Roger Waters sin Amused To Death , så hadde jeg lyd helt ut til 90 grader fra lytteposisjon . Det er akkurat slik det skal være når høyttalerne ikke har faseproblemer eller rommet du spiller i « ødelegger » den illusjonen .
PMC-høyttalerne kan imidlertid flere illusjonstriks enn å vise fram Qsound i all sin prakt . Hvis du ikke plasserer dem i et altfor stort rom , så tryller de fram en bassgjengivelse som kun vil få de verste bassfreakene til å savne subwoofer . Det er nesten utrolig hvor mye og bra bass 6,5-tommerne klarer å levere . Uten at jeg har målt vil jeg tro at i mitt rom har jeg bra med bass langt nede på 30-tallet . Dette handler imidlertid ikke bare om utstrekning , for bassen er ekstremt kjapp og
42 Stereo + 9 / 21