+ HJEMME HOS » Knut Wien
Slik låter det
Du setter deg foran et anlegg som dette med en viss ærefrykt . Føler at det kommer til å blåse deg overende . Men egentlig er kanskje den beste egenskapen til et så stort anlegg at det kan spilles lavt uten at det høres pinglete ut .
Det blir høy gåsehudfaktor med Adeles vakre og triste « My Little Love » hvor man kan høre lag på lag innover i miksen . Samtidig hører du alle svakhetene med et litt hardt komprimert vokalopptak . Med det mer eksemplariske vokalopptaket av Gregory Porter i « Hey Laura » blir det klart at rørforsterkere tilfører en varme og naturlighet som man kan se langt etter med transistor eller klasse D . Gregory Porter har også en låt som er en skikkelig lakmustest , nemlig « Don`t Loose Your Steam ». Denne blir komprimert på mange ekstremt dyre og store anlegg , men her var det aldri tegn til å være anstrengt .
Det er på tide å skru volumkontrollen litt høyere og få elementene til å bevege seg en millimeter eller to . For hvis du ikke skrur opp til 120-130 db , vil du ikke se elementene bevege seg når du sitter i sweetspot . Så høyt skal vi ikke spille selv om det er storbandet Big Phat Band og deres « Cut`n`Run » som står på spilleplanen . Det at det er en ekstrem dynamikk som skyver deg bakover i stolen , kommer ikke som et sjokk . Det som overrasker , er en ekstrem naturtro gjengivelse av saksofoner og trompeter . Her er det skikkelig rasp i instrumentene uten at det føles spisst . Så jeg fortsetter med Brubecks « Take Five » og lar meg imponere av den naturlige utklingingen av symbalen og den fantastiske dynamikken i klarinetten .
Bassen er det eneste som ikke er 100 prosent på plass , men det er også svært vanskelig å få til i en vanlig stue . Billie Eilishs « Billie Bossa Nova » treffer en skikkelig rom mode og får svært tykk og utflytende bass i rommet . Men du hører likevel dypt inn i miksen . Alle detaljene er plassert med millimeterpresisjon . Det er litt « larger than life », men adskillig mindre enn det som er vanlig med linjekildehøyttalere . Når jeg spiller Ola Børuds « Good Time » og Brent Faiyaz « Gravity » føler jeg at løsningen med åpen baffel føler jeg at det blir litt lite trøkk i bassen .
Men så setter jeg på No . 4s « Hjemme hos meg » og glemmer alle hifi-bekymringer . Stemmen og koringen er helt magisk . Trommene i den rolige låten har en ekstrem dynamikk og alle detaljene står frem i miksen . Jeg kan forlate lyttestolen med et stort smil og håpe at jeg en gang vil få så bra lyd hjemme .
32 Stereo + 9 / 21