SIRI MALMEDAL HAUGE & JACOB YOUNG Chasing Sunsets Oslo Session Recordings 2020

JAZZ . Den eminente norske jazzgitaristen Jacob Young og vokalisten Siri Malmedal Hauge fortsetter sitt duosamarbeid etter Last Things som kom i 2018 . Chasing Sunsets fortsetter i samme spor . Det er coverlåter ( blant annet en vakker engelsk versjon av Halvdan Sivertsens « Kjærlighetsvisa ») og låter av både Malmedal Hauge og Young , der sistnevnte også synger med sin dype og flotte barytonrøst på egne låter . Young er for øvrig en klangmester på gitar . Han er en virtuos når det gjelder å legge klanger til melodier . Sammen med Malmedal Hauge sin lyse og myke stemme , er dette en plate det bare er å nyte i fulle drag . Ikke voldsomt nyskapende , ikke voldsomt utfordrende , men det er ekstremt vakkert og klarer å beholde interessen gjennom alle ni låtene . Det er for øvrig verdt å merke seg at tenorsaksofonist dukker opp som gjestemusiker på en av låtene . Det blir ikke mindre vakkert av det . Lydmessig er det såpass enkelt instrumentert at det umulig kan gå galt , og det gjør det heller ikke . Både gitar , stemme og saksofon har klang og dynamikk nok , uten at lyden er helt i referanseklasse . Det er da heller ikke nødvendig når musikken og stemningen er så god som på denne plata . RES .

KRISTIAN OFSTAD LINDBERG Of Innocence and Experience 2L 2020

KLASSISK . Det er en krevende øvelse å holde på oppmerksomheten gjennom en hel plate når alt den inneholder er en mann og et flygel . Kristian Ofstad Lindberg som til daglig har sitt virke på Norges Musikkhøgskole , er åpenbart ikke skvetten av seg . Han er nemlig ikke blant de mest kjente pianistene her hjemme , og likevel gir han seg i kast med tre klassiske klaververk som mange – og langt mer kjente pianister har spilt inn tidligere . Ofstad Lindberg gyver imidlertid løs på de tre verkene med en selvsikkerhet som burde imponere konsertarrangører langt utover Norges grenser . De tre stykkene er svært ulike , og det virker som Ofstad Lindberg er like trygg uansett om det skal spilles vart og forsiktig eller hamres løs med voldsom dynamikk . Sammenlignet med andre sjangre , er det som man har klart å mikse David Gilmour , Pat Metheny og Tom Morello i den samme musikeren . Det er rett og slett imponerende . Med sine mange strenger , så er heller ikke et flygel det enkleste å gjengi perfekt . Jeg har ved noen av 2L sine tidligere innspillinger synes at pianoopptakene har manglet litt kropp og dynamikk , men her er det kropp og dynamikk i overflod . Dette er referanseklasse . Ferdig snakka . RES .

64 Stereo + 9 / 20