+ HIFI
» Phonar Veritas M4
også er laget av Phonar , men jeg tyr til mine egne bly og sandfylte 60cm høye stativer , og « limer » høyttalerne fast på toppen av stativet med klebemasse .
Plasseringen er lite kritisk så lenge de ikke står parkert dønn inntil veggen , men de låter aller best med 40-50cm avstand til bakveggen . Da kommer mellomtonen godt på plass uten at den mister bass . Du får et enda tydeligere fokus og et enda romsligere lydbilde med høyttalerne enda lenger ut på gulvet , men da på bekostning av volum i den aller nederste delen av bassen . Det er i tilfelle litt synd , for her har høyttaleren ganske mye å by på .
Jeg vinkler de også litt inn mot lytteposisjon , og jeg er nøye med å ikke plassere høyttalerne for langt fra hverandre for å unngå « hull » i midten av lydbildet .
Det spiller pent
Nå finnes det knapt høyttalere på markedet som spiller virkelig stygt , selv om vi kanskje likevel i trygge omgivelser kan komme på noen gutteromshøyttalere vi anbefaler alle audiofile å spare ørene sine for .
Phonar spiller pent , og da mener jeg virkelig pent . Som i pent og pyntelig , eller som i pent og snilt . Det er nøkternt , svært nøytralt og trygt , og uten det man kanskje kan kalle en solid imponator-faktor når en hører høyttalerne for første gang . Det betyr ikke at den ikke kan være en god høyttaler . Phonar tenker kanskje at de som kjøper stativ-høyttalere i denne prisklassen allerede har hørt en og annen høyttaler tidligere , og vet å sette pris på homogenitet og fremragende balanse mellom bass , mellomtone og diskant .
Lydbildet er overraskende stort og dybden i bassen er imponerende dyp og stor til å komme fra en såpass liten og forholdsvis rimelige høyttaler . Noen vil sikkert mene at 10 000 . - kroner for en høyttaler som er like stor som en av fuglekassene utenfor kjøkkenvinduet , er veldig mye penger , men kvalitet og håndarbeid koster .
Vi har fortsatt den så vidt litt dyrere mini-høyttaleren Sonus faber Lumina 1 inne , og selv om de låter enda bedre , særlig i mellomtonen , mangler de småvokste italienske lekkerhetene omtrent en halv oktav i bassen målt mot Phonar Veritas M4 .
Som med de fleste mindre høyttalere er det kompromisser når vi snakker om allsidighet i betydningen musikksmak . Noen kompakte høyttalere , som JBL HDI 1600 , innbyr ti å fyre løs med nær sagt hva som helst og gjerne spille litt høyt . Phonar er spillevillige nok og har mer vekt i bassen enn man skulle tro , men gjør seg likevel aller best på musikk som ikke utfordrer dynamikk og volum altfor mye .
De er fabelaktige på stemmer og det inkluderer alt fra opera til svartmetall . De spiller uanstrengt og naturlig , og på enkelte damestemmer som for eksempel den siste langspilleren til Ane Brun , er ikke gåsehuden langt unna .
Etter å ha forsøkt litt forskjellige forsterkere koblet jeg til slutt til en Hegel H95 , og det er en forsterker som høyttalerne trives veldig godt med . Jeg tipper at de aller fleste vil synes at de får det aller beste resultatet med tilsvarende forsterkere . Samtidig er det lett å tenke seg at det finnes forsterkere fra for eksempel Marantz og Denon som lett kan bli litt vel rolige og sindige for denne høyttaleren .
Jeg går i gang med spillelisten min med en viss forventning , og stopper opp ved Pete Belasco og hans Deeper . Det er en innspilling med ganske få musikere , men med en bass som veldig ofte sklir ut og bare blir buldring og ikke noe tone . Jeg vet
35 Stereo + 9 / 20