+ HJEMME HOS » Steinar Østli
Slik låter det
Men hvor oppløst er egentlig anlegget . Jeg siger ned i midten av sofaen med kaffe i ene neven og cola i andre . Jeg tar på meg sur og skeptisk mine og er klar for en kynisk og kalkulert dissekering av det enorme anlegget . Men det er helt umulig å være totalt objektiv når de første tonene av Frank Oceans « Super Rich Kids » kommer som en flodbølge ut av anlegget . Smilet bare tvinger seg frem .
Smekken i bassen er helt utrolig . Samme hvor mange kroner du legger på bordet i en hifi-butikk får du ikke slik bass . Den er totalt tørr , ekstrem dyp og har enorm dynamikk . Etter å ha besøkt fem selvbyggere med ekstreme bass-systemer er det klart for meg at god bass må bygges selv . Mine subwoofere til 130 000 kr låter som løs pudding i forhold .
Fordelen ved tight bass er at også resten av lydbildet blir ryddig . I « Super Rich Kids » får man med seg små detaljer som snakkingen i bakgrunnen og lag på lag med koring . Stemmen til Ocean er helt klar og rappen til Earl Sweatshirt fremstår med rytmisk enn på de fleste high end-anlegg .
Jeg drister meg til å prøve en låt , Gregory Porter « Don`t Loose Your Steam », som jeg bare har hørt bra på Eggelston Works Ivy Signature-høyttalere til 1 680 000 kr . Når jeg hører den hjemme blir vokalopptaket til den mektige stemmen til Porter komprimert når han knaller til på slutten av sporet . Men hjemme hos Steinar er det akkurat som med Eggelston-høyttalerne null komprimering . Du blir rett og slett skjøvet tilbake i sofaen av stemmetrykket til Porter .
Denne ekstreme dynamikken i vokalopptakene blir tydelig med Eva Cassidys versjon av Stings « Fields of Gold ». Endelig forstår man hvordan dette låt i studio når hun sang med sin vakre , men også kraftfulle stemme . Jeg prøver også flere andre gode vokalopptak hvor jeg gang på gang oppdager at slik dynamikk har jeg ikke hørt før – selv ikke med horn .
Jeg ser plutselig en gammel Supertramp-plate på spillelisten , « Even in the Quietest Moments ».
- Det var faktisk den første LP-platen jeg kjøpte , sier Steinar .
På dette litt slitne 70-tallsopptaket klarer anlegget å plukke fra hverandre miksen slik at man hører hvert element ekstremt tydelig . Det blir likevel også klart at anlegget ikke er særlig tilgivende for dårlige opptak . Her blir stemmen litt spiss . Det samme gjør det på en gammel Bowie-låt . For å oppholde seg i det litt surmagede
18 Stereo + 9 / 20