Stereo+ Stereopluss 9/2019 | Page 74

+ BESTE PLATER 2019 ARENI AGBABIAN Bloom ECM 2019 Anderson .Paak Ventura Aftermath Entertainment JAZZ. Folkesanger, vokalimprovisatør og pia- nist Areni Agbabian fra California i USA er ute med sin sjuende utgivelse enten i eget navn eller sammen med andre, men «Bloom» er hennes aller første på ECM. Musikken er ekstremt na- ken med Agbabians stemme sentralt, forsiktig akkompagnert av piano og Nicolas Stocker på perkusjon. Musikken er melodisk og Agbabian veksler mellom å lese tekst, synge tekst og synge melodilinjer. Musikken er svært melodisk, og de fullstendig nedstrippede arrangementene fremhever melodiene på en utrolig vakker og stemningsfull måte. To av de 17 (!) låtene er rene perkusjonsnummer, men dette er både såpass annerledes og spennende at det aldri blir ens- formig og kjedelig. Opptaket er også meget bra. Kanskje spesielt på perkusjon og vokal. Det er også en voldsom holografi i opptaket. Det er både stor dybde, bredde og ikke minst presisjon i hvor de ulike lydene kommer fra. Jeg tror aldri jeg har hørt noe lignende fra plateselskapet ECM noen- sinne. Dette er musikalsk sjelefred og en nesten åndelig musikalsk opplevelse. Fantastisk musikk og nesten like bra lydmessig. Nå skal hennes tidligere utgivelser også sjekkes ut, for dette var virkelig flott. RES. R&B Med et trylleslag klarer Anderson .Paak å omvandle gammeldags Motown-soul til ny og spennende sound og musikk på sitt nye album. På åpningssporet «Come Home» er den karakte- ristiske blåserrekka, koringen og strykerne kom- binert med .Paaks eksepsjonelle trommespill og Andrè 3000s rap. Deretter får han hjelp av selv- este Smokey Robinson til å lage en smektende, sexy soulballade. Det er som å rykke 50 år tilbake i tid. Etter hvert blander han inn mer kompliserte jazzrytmer og 80-talls funky blåsere i miksen. Han viser seg også som habil rapper og utradisjonell trommeslager. Mange av låtene trenger utallige gjennomlyttinger for å få de til å sitte i øregangen. Men det gjør også at albumet vil leve lite lenge som .Paaks gjennombruddsalbum «Malibu». Da Dr. Dre bredde sine beskyttende vinger over Anderson .Paak, kom han i fjor høst ut med det svært hip hop-inspirerte albumet «Oxnard». Ikke dårlig, men litt feil retning etter min smak. Nå er han tilbake med det som kan være årets beste album.Lydmessig er dette en berg-og-dale-bane. Det er bevisst fra Dr. Dre som i sin hyllest til Motown også har skapt litt flate og tette lydbilder. Akkurat som på 60-tallet. På de moderne sporene er derimot lyden helt strålende etter hifi-kriterier. MUSIKK LYD MUSIKK LYD 74 Stereo + 9/19