+ REPORTASJE » Audio Video Show Warszawa
annerledes. Det veltet inn med folk, og de fylte
raskt opp gangene og rommene, og pustet inn alt
oksygenet. Med andre ord en skikkelig god, gam-
meldags hotellmesse med alt som hører til. Litt
sånn tilbake til nittitallet og datidens hotellmesser
– hvis du husker hvordan det var.
Stemningen var på topp, og mange av rommene
jeg besøkte for annen gang hadde tydeligvis fått
tid til å jobbe litt med lyden. Noe var veldig inter-
essant allerede på fredag da messen åpnet, det
aller meste var greit, og noe av de rommene jeg
tenkte å gi en ny sjanse, låt akkurat like fryktelig
på lørdag som på fredag. Det er selvsagt slik det
vanligvis er og skal være. Det er gøy uansett fordi
engasjementet og interessen ligger tykt utenpå
hele arrangementet. Helt fra administrasjonen og
helt ned. Arrangementet var etter det jeg kunne se
nær perfekt, og det var smilende og hyggelige folk
overalt. I tillegg til utstyret og lyden er det gøy å
se så utrolig mange unge folk. Største delen av de
som fylte opp rommene på hotellet var unge folk.
Messen ble besøkt av nær 20000 mennesker uten
at det var særlig mange internasjonale besøkende.
Det er som om det skulle dukket opp 7-8000
mennesker på en hifi-messe i Oslo - hvis vi ser på
folketallet i de to byene.
Vi fant også frem noen norske utstillere un-
derveis, og vi slo av en god prat med både Hegel,
Electrocompaniet, Mala og Hagto. Hegel viste ikke
overraskende frem H120 og H390 og spilte på Bo-
wers & Wilkins høyttalere, mens Electrocompaniet
viste frem sin helt nye ECI80 integrerte forsterker.
Den virker svært lovende, og selvsagt bestilt til
test så fort det finnes noen eksemplarer tilgjenge-
lig som ikke er solgt.
Mala spilte på sine Ø Audio, og selv om det ikke
låt perfekt, var det mer enn nok til å høre hvilket
potensiale det bor i disse høyttalerne. Stor bass og
horn kan være riktig så morsomt, og det viste Mala
til fulle. Hagto har fått mye oppmerksomhet rundt
sine nye høyttalere. I Warszawa fikk Freya stor og
fortjent oppmerksomhet. Det låter veldig naturlig,
skikkelig og musikalsk. Og så ser det ganske flott
ut, også.
Den store delen av messen
Den polske nasjonalarenaen for fotball er im-
ponerende fra utsiden, men det er den også på
innsiden. Det er to hele etasjer med diverse rom,
vip-båser og kontorer som omkranser den gigan-
tiske stadion og disse var nær perfekte å bruke
til en hifi-utstilling. Korridorene var brede, rom-
mene i bortimot perfekt størrelse, og ble du sulten
var det rikelige muligheter til å spise både godt
og billig. Besøket på lørdag og søndag var også
utrolig imponerende. Selv om det var all verdens
plass i utgangspunktet var noen av rommene fylt
til randen av folk. Så til de grader at det til tider
knapt var mulig å komme seg inn når det ble spilt
musikk.
Alle rommene hadde perforerte akustikkplater
i veggene, litt skranglete tak og en glassvegg ut
mot arenaen, men det låt i hovedsak bra, selv om
mange av de største rommene krevde mye energi.
Det var her produsenter som Wilson, MBL, Gryp-
hon, Avantgarde og andre viste frem det ypperste
av hva de kan levere i 2019. Se bildekarusellene for
massevis av bilder fra messen!
Lyden var generelt god, selv om det ikke var så
altfor mange som både hadde kontroll på utstyret
og på de akustiske forholdene i rommet.
Hva låt best?
Diskusjonen underveis og i etterkant av messen
dreier seg veldig mye om hva som låt best, og det
var mye som var riktig bra og en herlig opplevelse
å lytte til. Men når vi teller opp etter messen og
ser tilbake på hva vi husker aller best, må det
være Gryphon. På fredag hadde de litt utfordrin-
ger, men da jeg endelig fikk plass på lørdag låt det
ekstremt overbevisende. Det svære anlegget fylte
rommet uten problemer. og viste en kraft og en
letthet som svært få andre klarte å få til. Detaljer,
dynamikk og rom ble gjengitt med overbevisning,
og hadde det ikke vært for at de kjørte begrensede
demoer med gode pauser imellom hadde de besø-
kende blitt sittende der i timevis å lytte. Rune Skov
treffes vanligvis hos OHC når de arrangerer sin
høstpuls, og når han kjører demoer er det svært
lite pling-plong og polsk frijazz – som forresten
messen var behagelig fri for. Musikkvalgene kan
heller ikke mistenkes for å være altfor skredder-
sydd til lyden i rommet, men det gjorde ikke noe.
Hele seansen var en flott oppvisning i kraft og fun-
dament. De kjempestore Kodo-høyttalerne med
fire søyler hvor to er rene subwoofere får knapt
34 Stereo + 9/19