+ BESTE PLATER 2019
HANS MATHISEN
Moving Forward
Curling Legs
2019 Prefab Sprout
I Trawl the Megahertz (remastered)
Sony Music
JAZZ. Det er godt mulig at bassisten Per Mat-
hisen er den mest kjente av Mathisen-brødrene
fra Sandefjord, men gitarist Hans Mathisen gir
lillebroren knallhard kamp om hvem som gir ut
de beste platene. Sammen med bassist Mats
Eilertsen, trommeslager Audun Kleive, den
engelske pianisten Jason Rebello og saksofonist
Bendik Hofseth har Hans Mathisen denne gan-
gen kommet opp med nok en aldeles strålende
plate. Hadde dette vært ishockey, ville jeg sagt at
Mathisen har fått med seg hele førsterekka, og
det bærer plata preg av. Mathisens ballader og
midtempo-komposisjoner får tankene i retning
Pat Metheny på sitt beste, og det gjør jammen
spillet til Mathisen også. Legg til et orkester som
både som akkompagnører og solister låter formi-
dabelt. Kleive sitt trommespill på denne plata er
bevis alene på at han fortjente Buddy-prisen for
to år siden, og både Rebello, Hofseth og Eilertsen
briljerer. At plata er tatt opp i Rainbow Studios
indikerer at lyden også skal være bra, og her er
det tett innpå referanseklasse. Jeg savner kan-
skje ørlite bedre definert basslyd, ellers det fint
lite å klage på. Moving Forward er en plate du
bare skal ha om du liker jazz. For en utrolig deilig
plate. RES. KUNSTPOP Dette er verdens beste filmmusikk.
Det er bare ett problem: Filmen finnes ikke. Men
det gjør ikke den symfoniske og eksprimen-
telle platen til Prefab Sprouts frontmann Paddy
McAloon noe dårligere. Forvent ikke noe vanlig
Prefab Sprout album med fengende popsanger.
Dette er orkestrert musikk inspirert av klassiske
komponister som Claude Debussy og Maurice
Ravel.
Albumet ble i 2003 utgitt som et soloalbum for
Paddy McAloon solo, men nå er det utgitt igjen
under Prefab Sprout navnet. Forhåpentligvis gir
det albumet større spredning. Albumet ble skapt
da McAloon ble midlertidig blind etter en ope-
rasjon i 1999. I den perioden hørte han mye på
kortbølgeradio, diskusjonsprogrammer på radio
og dokumentarer. Dette spilte han inn og brukte
små biter av det i komposisjonene i «I Trawl the
Megahertz». For å få orkesterbiten på plass bruk-
te han strykekvartetten Mr. McFall`s Chamber.
Resultatet er en nesten hypnotiserende blanding
av elektronisk enkelhet og symfonisk styrke.
Ikke overraskende er dette lydmessig svært
spennende. Du blir dratt inn i et gedigent lyd-
bilde hvor stemmer, effekter og instrumenter har
sine tydelige plasser. Dette er en plate som viser
anlegget ditt fra sin aller beste side.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
77 Stereo + 9/19