72
+ MUSIKK
LEONARD COHEN
Thanks For The Dance
Columbia FRANK HAMMERSLAND
Atlantis
GMR Music Group
POP. Som mange trodde jeg «You Want It Dar-
ker» var Leonard Cohens siste utgivelse da den
kom ut rett før han døde for drøyt tre år siden.
Lite visste i hvert fall jeg at på dødsleie jobbet
Cohen nærmest daglig sammen med sønnen på
det aller siste kapittelet som nå er blitt gitt ut
som Thanks For The Dance. Sønnen Adam Cohen
har deretter snekret sammen vokalopptakene
med faren med arrangementer som han har
ment faren ønsket dem. Han har lykkes fantas-
tisk godt, for dette høres ut som 100 prosent
Leonard Cohen. Dette er den kanadiske poeten
og visesangeren akkurat slik vi lærte å elske
ham de siste 15-20 årene av karrieren. Den dype
røsten er forbausende kraftfull og artikulert, og
arrangementene bygges rundt den da over 80
år gamle stemmen. Tekstene er faktisk mindre
mørke enn på You Want It Darker, men for oss
som gjerne lytter til tekstene er det mer enn nok
å glede seg over. Lyden er – jeg hadde nær sagt
som vanlig – praktfull. Dette er referansekvalitet
fra ende til annen. Vokalopptaket kan vel knapt
gjøres mye bedre, og instrumentene har både
troverdig klang og dynamikk, mens lydbildet er
stort og presist. Rett og slett praktfullt. RES. POP. Frank Hammersland har snekret strålen-
de poplåter siden han dukket opp fra Bergens-
bølgen på begynnelsen 90-tallet som frontfigur
for Pogo Pops. Nå er sangeren, bassisten og
låtskriveren rundet 50 år, men det er ingenting
som tyder på kreativ tørke. Nå på senhøsten har
han nettopp levert kanskje sin beste soloplate
noensinne med Atlantis, og det sier ikke lite for
en som jeg mente skrev like catchy poplåter som
den ti år eldre svenske popsmeden Per Gessle.
Hammersland bruker alt han kan om låtskriving
både tekst og melodimessig, og han befinner seg
fremdeles i kategorien melodiøs pop. Atlantis er
imidlertid ikke bare gitarpop som han har gjort
mye før. Nå er det også utstrakt bruk av elek-
troniske hjelpemidler. Vokalt har han fått hjelp
av Christine Sandtorv fra Ephemera. Det kler
musikken godt. Lydmessig er det også veldig bra,
uten at det virker kunstig «audiofilt». Lydbildet
er stort og det er lett å følge de ulike instrumen-
tene i det presise lydbildet. Jeg liker også lyden
på elbassen til Hammersland og vokalopptakene,
og hvordan det stadig dukker opp småting i lyden
å glede seg over. Dette er rett og slett en liten
godbit. Ikke minst musikalsk. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
Stereo + 9/19