Hjemmekino » Yamaha CX-A5200
er det selvsagt meningen at CX-A5200 også skal
kunne fungere som en ren stereo forforsterker.
Det gjorde den forrige, og selv om det åpenbart
er forforsterkere som gjør den samme jobben
for mindre penger, men så var det dette med å få
utstyr og muligheter på kjøpet. Yamaha har job-
bet med forsterkerens analoge kretsløp, og både
digitalkonvertere, bedre strømforsyning og ikke
minst forbedret intern jording, gir hvert sitt bidrag
til at det faktisk låter finere og mer raffinert. For-
skjellene er ikke åpenbare uten at begge enhetene
kan sammenliknes direkte, men det er uansett fint
å vite at lyden oppfattes som rene og mer stille.
Klangmessig har det skjedd lite. De som håper på
en lydsignatur med den ekstra varmen som Denon
og Marantz har på tilsvarende produkter, er ikke
på Yamahas liste over prioriteringer. Derimot har
Yamaha mer mikrodynamikk, og en lyd som er
enda åpnere og mer gjennomsiktig.
Bassen er dyp og mektig når den skal være det,
men den er også så presis og nøyaktig på en slik
måte at du kanskje vil føle det er litt lite av den
når du ikke har et par subwoofere koblet til. Det
er ikke noe som mangler, for bassen er fargerik
og detaljert, men den ekstra feitheten som annet
utstyr kan ha, er ikke å finne noe sted.
Forforsterkeren virker noe mer dynamisk enn
hos forgjengeren, og særlig i mellomtonen hvor
det er mer smekk, og har enda bedre dynamisk
kontrast. Det kommer utmerket frem i Bliss´ Song
for Olabi der perkusjonen er stramt og presist
gjengitt, og har også mer energi og opplevd dy-
namikk. Den brønndype bassdronen i bunnen av
lydbildet virker dypere, men det er først og fremst
fordi det er mer ryddig i mellombassen. Totalinn-
trykket er at det er mindre «i veien» for lydsigna-
let, og det er som oftest et veldig godt tegn.
I hjemmekinoen
Yamaha har vært forsiktige med å endre signatu-
ren. Den er fortsatt veldig «Yamahask», men lyden
kommer denne gangen i en klarere og enda mer
oppløst og gjennomsiktig utgave. Og slår man på
alt av kanaler og subwoofere, er integreringen av
høyttalerne i systemet på veldig høyt nivå. Lydbil-
det er i sum klart mer spennende og umiddelbart
attraktivt enn hos konkurrentene, men det er jo
et spørsmål om behov og ikke minst om hva slags
høyttalere du ønsker å benytte. Det er også et
spørsmål om hvor troverdig og naturlig tøft du vil
ha det til å klinge i hjemmekinoen. Yamaha sparer
ikke på kruttet, og det låter slik du forventer at det
skal låte på en ekte kino.
Lydbildet er stort, og til og med kjempestort.
I alle retninger. Den litt trange følelsen man av
og til får ved at surroundfeltet er på innsiden av
høyttalerne i stedet for utenfor, er det ingen tegn
til. Det er heller ingen særlige tegn på den relativt
72 Stereo + 9/18