Musikk »
ANDERSON .PAAK
Oxnard
Aftermath Entertainment JAN EGGUM
Alt, akkurat nå
Grappa Musikkforlag
R&B/HIP HOP I januar 2016 kom en hes røst fra
Oxnard i California ut med et album jeg sikkert
har hørt gjennom 200-300 ganger uten å ha blitt
lei av det. For å følge opp «Malibu» har han i flere
måneder vært i miksen med selveste Dr. Dre.
Resultatet er blitt spennende, men også spriken-
de. Det er aggressivt, men også mykt. Det er fen-
gende refrenger, men også komplekse sangsam-
mensetninger. Det virker som .Paak og Dre har
ønsket å gjøre denne platen så lydmessig overras-
kende som overhodet mulig. Hør for eksempel «6
Summers» hvor de starter med gitarer og en vokal
som er totalt forvrengt. Før det strykes glatt og det
får et silkemykt R&B-preg. Anderson .Paak er best
når han er fengende som på «Tints» med Kendrick
Lamar eller skikkelig laidback som på «Anywhere»
med Snoop Dogg. Men det er spennende også å
oppleve en tøffere side av ham.
Dr. Dres eksperimentering fører til at lyden på
hifi-anlegget varierer kraftig. Her er det partier
som virker overkomprimert med for mange ele-
menter som slåss med hverandre i miksen. Det
er råtten vokallyd og trommer som høres ullene
ut. Men i neste sekund er det plutselig glitrende
vokal, trommer som dunker i brystet og lag på lag
med detaljer ordnet systematisk. Så litt blandet
drops lydmessig. SW VISEPOP Jan Eggum er snart 67 år, men er langt
fra pensjonist på sitt nye album. For første gang
på 15 år har han spilt inn hele albumet i Bergen
med hjelp av yngre musikere fra den såkalt «ber-
gensbølgen» og med Ynge Leidulv Sætre (Dum
Dum Boys, Anne Grethe Preus og Jon Olav Nilsen
& Gjengen) som produsent.
Ny produsent har sprøytet liv i «gamlefar». For
Eggum er skikkelig i form på åpningssporet «Feil
moral» hvor han byr skikkelig funky visepop med
potente strykere fra Oslo Strings. Som god ord-
smed gir han et godt bilde av en desperat ung-
dommelig og kul middelaldrende fyr.
Tekstlig er han aller best i sin hyllest til sitt
hjemsted «Laksevåg» som er både følsom og
varm. Musikalsk er den også en triumf med bu-
ekorps trommer, slidegitar og stort kor.
Mens når han blir 70-talls politisk korrekt i den
sosialrealistiske «Svik» om politiets maktbruk mot
en narkoman og en prostituert. Det føles rett og
slett litt konstruert.
Lydmessig har han absolutt ingenting å skamme
seg over. Meget bra vokalopptak med mye bass-
klang, god dybde i opptaket og mye rom rundt
instrumentene i de rolige låtene. Men når det blir
litt mer komplisert kunne vi ønske oss litt mer
bredde i miksen. Vi kunne også ønske litt mer
krutt i trommene. SW
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
68 Stereo + 9/18