Stereo+ Stereopluss 9/2018 | Page 68

Musikk » ANDERSON .PAAK Oxnard Aftermath Entertainment JAN EGGUM Alt, akkurat nå Grappa Musikkforlag R&B/HIP HOP I januar 2016 kom en hes røst fra Oxnard i California ut med et album jeg sikkert har hørt gjennom 200-300 ganger uten å ha blitt lei av det. For å følge opp «Malibu» har han i flere måneder vært i miksen med selveste Dr. Dre. Resultatet er blitt spennende, men også spriken- de. Det er aggressivt, men også mykt. Det er fen- gende refrenger, men også komplekse sangsam- mensetninger. Det virker som .Paak og Dre har ønsket å gjøre denne platen så lydmessig overras- kende som overhodet mulig. Hør for eksempel «6 Summers» hvor de starter med gitarer og en vokal som er totalt forvrengt. Før det strykes glatt og det får et silkemykt R&B-preg. Anderson .Paak er best når han er fengende som på «Tints» med Kendrick Lamar eller skikkelig laidback som på «Anywhere» med Snoop Dogg. Men det er spennende også å oppleve en tøffere side av ham. Dr. Dres eksperimentering fører til at lyden på hifi-anlegget varierer kraftig. Her er det partier som virker overkomprimert med for mange ele- menter som slåss med hverandre i miksen. Det er råtten vokallyd og trommer som høres ullene ut. Men i neste sekund er det plutselig glitrende vokal, trommer som dunker i brystet og lag på lag med detaljer ordnet systematisk. Så litt blandet drops lydmessig. SW VISEPOP Jan Eggum er snart 67 år, men er langt fra pensjonist på sitt nye album. For første gang på 15 år har han spilt inn hele albumet i Bergen med hjelp av yngre musikere fra den såkalt «ber- gensbølgen» og med Ynge Leidulv Sætre (Dum Dum Boys, Anne Grethe Preus og Jon Olav Nilsen & Gjengen) som produsent. Ny produsent har sprøytet liv i «gamlefar». For Eggum er skikkelig i form på åpningssporet «Feil moral» hvor han byr skikkelig funky visepop med potente strykere fra Oslo Strings. Som god ord- smed gir han et godt bilde av en desperat ung- dommelig og kul middelaldrende fyr. Tekstlig er han aller best i sin hyllest til sitt hjemsted «Laksevåg» som er både følsom og varm. Musikalsk er den også en triumf med bu- ekorps trommer, slidegitar og stort kor. Mens når han blir 70-talls politisk korrekt i den sosialrealistiske «Svik» om politiets maktbruk mot en narkoman og en prostituert. Det føles rett og slett litt konstruert. Lydmessig har han absolutt ingenting å skamme seg over. Meget bra vokalopptak med mye bass- klang, god dybde i opptaket og mye rom rundt instrumentene i de rolige låtene. Men når det blir litt mer komplisert kunne vi ønske oss litt mer bredde i miksen. Vi kunne også ønske litt mer krutt i trommene. SW MUSIKK LYD MUSIKK LYD 68 Stereo + 9/18