Musikk »
MIKKEL NORDSØ QUINTET
Out There
Stunt Records STUCD18092 KARL SEGLEM
Nunatak – Eine Erzählung
NORCD 1892
JAZZ. Den danske gitaristen Mikkel Nordsø vok-
ste opp med to store inspirasjonskilder, nemlig
John Coltrane og Jimi Hendrix. Nå har 63-åringen
forsøkt å kombinere de to mestrene. Det gjør han
ved å spille Coltrane-aktig jazz med Hendrix-fuzz
på gitaren. Det høres i utgangspunktet ikke ut
som noen enkel oppgave, men sammen med Tho-
mas Franck på tenorsaksofon, Ben Besiakov på
tangenter, Anders Christensen på bass og Alvin
Queen på trommer lykkes Nordsø utrolig godt.
Det er rett og slett fantastisk tøft, der Nordsø
vrenger gitaren og resten av kvintetten hiver seg
med totalt uten sikkerhetsnett. Det er definitivt
mer Coltrane enn Hendrix rent musikalsk, men
det varierer fra rene lydkakofonier til mer melo-
diske roligere låter. Her er variasjonen i låter og
arrangementer stor, men kvaliteten er hele tiden
skyhøy. Lydmessig er det også veldig mye å glede
seg over. Lyden av Nordsø sin gitar, enten den
er «fuzzet opp» eller kjøres mer rent, har flott
klang og dynamikk. Det synes jeg også keyboard
og saksofonen har. Bassen kan til tider virke litt
udefinert, men på solopartiet på Floating Squaw
er det veldig bra. Det kunne vært litt mer trøkk i
stortromma, men denne plata gir deg både god
lyd og god musikk. RES. JAZZ. I 2014 ble saksofonist, komponist, bukke-
hornspiller, musikkprodusent, plateselskapsdirek-
tør og poet Karl Seglem spellemannsnominert for
bestillingsverket «Som Spor». Denne nye plata er
med de samme musikerne. Det inkluderer Håkon
Høgemo på hardingfele, Sigrid Moldestad på både
hardingfele, fiolin og vokal, Andreas Ulvo og Lars
Jacob Rudjord på tangenter, Sigurd Hole på bass
og Kåre Opheim på trommer og perkusjon. Nok
en gang beveger Seglem seg i skjæringspunktet
mellom jazz, world music og norsk folkemusikk.
Det er utrolig tøft og må ha vært en åpenbaring på
konsert. Spesielt synes jeg musikken får en ekstra
dimensjon når poeten Seglem trer fram og leser
noen av sine dikt til egen musikk. Det skaper et
fantastisk spenningsfelt mellom tekst og musikk.
Lydmessig er det på det jevne uten å skille seg
spesielt ut verken positivt eller negativt selv om
live-feelingen er god. Med så mange musikere på
scenen til enhver tid, så er det heller ikke enkelt å
hindre at lyden fra de ulike instrumentene til tider
kan flyte litt over i hverandre. Aller best er lyden
når tempoet dras ned og færre spiller samtidig,
men noen audiofil godbit slik som Seglem sin for-
rige plate Nordic Balm er det ikke. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
67 Stereo + 9/18