66
Musikk »
EBERSON
Empathy
JAZZLAND RECORDINGS NORWAY 377 015 3 JAN GUNNAR HOFF GROUP
Featuring Mike Stern
Losen Records LOS 196-2
2018
JAZZ/POP. Jon Eberson er en av Norges mest
kjente jazzgitarister. På 70-tallet spilte han
blant annet med Radka Toneff, på 80-tallet med
Sidsel Endresen i Jon Eberson Group og ga blant
annet ut den fantastiske plata Jive Talking. Dat-
teren hans, Marte, begynte av naturlige årsaker
en del år senere, men hennes musikalske CV
er også utrolig imponerende. 30-åringen vant
allerede for seks år siden Sildajazzprisen og har
foruten jazz også vært med i det kritikerroste
bandet Highasakite. Far og datter Eberson har
for så vidt samarbeidet tidligere i Eberson Funk
Ensemble, men med Empathy står de for første
gang på likefot på plate. Det har de gjort ved at
Jon har laget akkordrekkene som Marte har satt
melodi og tekst til. Resultatet har blitt veldig
bra og variert i skjæringspunktet mellom pop og
jazz. Arrangementene og den lydmessige pro-
duksjonen er svært moderne og minner defini-
tivt mer om Highasakite enn Jon Eberson Group.
Selv om variasjonen i låtene er stor, så savner
jeg flere låter som løfter totalen. Den tekniske
produksjonen sjelden mer enn middels, i hvert
fall fra et audiofilt synspunkt. Vokal og mye av
instrumentlydene er bevisst lagt med en del
ekko og flyter litt utover og i hverandre. Ingen
høydare, dette. RES. JAZZ. En av de morsomste konsertene jeg har
vært på dette året var med pianisten Jan Gun-
nar Hoff, Per Mathisen på bass, Audun Kleive
på trommer og Mike Stern på gitar. Det var en
av de konsertene som virket som den aldri gikk
tom for energi og overskudd. På et tidspunkt var
jeg overbevist om at stativet med synthesizere
og keyboards ville velte i ren iver. Heldigvis gikk
kvartetten i studio, og mye av energien fra sce-
nen har de tatt med seg på plata. Den 70-talls
funkjazz-pregede musikken svinger noe infer-
nalsk, og soloene til Hoff står ikke tilbake for
den mer verdenskjente Stern sine. I tillegg skal
du lete en stund for å finne en bedre rytmesek-
sjon enn Kleive og Mathisen. Likevel synes jeg
det mangler en liten tanke av den spontaniteten
jeg hørte på konserten. Det høres bittelitt mer
kalkulert og planlagt ut enn den improviserte
villskapen som konserten bød på. Når det gjel-
der lyden, så er ikke helt der oppe sammen med
Hoff sine siste utgivelser. Det er litt lite definert
på bass og trommer, det mangler litt luft mel-
lom instrumentene og Stern sin gitar flyter litt
ut i lydbildet. Musikken er uansett viktigst, og
dette er nok en veldig bra plate fra Jan Gunnar
Hoff sin side. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
Stereo + 9/18