Hifi » Magico A3
sidevegger og en drøy meter fra frontveggen. De er
vinklet litt innover, men ikke voldsomt.
Heldigvis ble det ikke noe mindre skyv, snarere
tvert imot. Forskjellen fra der jeg plasserte dem
først var kun at nå var bassen tight og kontrollert,
i stedet for litt for bløt i kanten der jeg hadde satt
dem først.
Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om
skyvet er som på en amerikansk sportsbil med V8-
motor eller om det er en litt strammere satt opp
europeisk sportsbil det er snakk om. Trolig ligger
det et sted midt imellom, for dette er definitivt
ikke mye dvask bass, men heller ikke så stramt at
det mister alt liv.
Faktisk minner det meg ikke så rent lite om
inntrykket jeg satt med første gangen jeg hørte
Magico M5. Det er oppløst som en båndhøyttaler,
homogen som en fulltone og med trøkk som en
hornhøyttaler. I rommet mitt oppfører A3 seg fak-
tisk som en liten stativhøyttaler på den måten at
den forsvinner fullstendig i lydbildet. Lyden kom-
mer fra hele stua foran meg, men ekstremt presist
både i dybde og bredde. Her nagles instrumenter
og stemmer fast i et digert lydbilde. De virker også
ekstremt faseriktige, for på QSound-opptaket på
Amused To Death med Rogers Waters hører man
virkelig hva som kan skje når lydteknikerne har
lekt seg med fasen. De hestene som kommer dun-
drende på «Too Much Rope» etter omtrent ett mi-
nutt dukker opp nesten 90 grader ut til venstre for
der jeg sitter og forsvinner mer enn 90 grader ut
til høyre for meg. Det er så utrolig kult at sånt kan
gjøres med bare to høyttalere. Dog skal det sies at
ikke alle høyttalere jeg har hatt her hjemme har
klart den biten like bra. Magico er helt åpenbart av
de aller mest imponerende på det området.
Ikke det at de nøyer seg med å imponere bare
der. For mellomtonen og diskanten er rett og slett
helt hinsides bra. Det er en så flott gjengivelse av
klang i mellomtonen at det er bare å gi seg ende
over. Den er imidlertid såpass avslørende at jeg
valgte å benytte dem når jeg forsøkte meg med
rørbytter på Primaluna-forsterkeren jeg hadde
på test samtidig. A3 røret ikke til noen ting for å
bruke et håpløst forsøk på ordspill.
Samtidig viste det at høyttalerne fint kan drives
med rørforsterkere, men det kan nok være lurt å
bruke rørforsterkere med litt kraft. Magico anbe-
faler fra 50 watt og oppover, så det kan jo være et
greit utgangspunkt.
I toppen oppgir Magico at diskanten går helt til
50.000 hertz, og det er jo langt mer enn en snart
50 år gammel hifi-journalist sine ører har mulig-
het til å oppfatte. Det sier likevel noe om at her er
det lite kutting i diskanten øverst. Selv opplever
jeg nemlig at diskanten bare forsvinner oppover
uten å gjøre noe særlig ut av seg. Det siste er vel
ikke helt sant, for det er både detaljer og energi så
det holder også i diskantområdet. Finn deg noen
gode cymbal-opptak og hør på utklingingen fra
dem gjennom et par høyttalere. Så finner du deg
et skolekorps eller øvingslokale til et rockeband
og ber trommeslageren hamre litt på en cymbal.
Hvis høyttalerne dine klarer å lure deg til å tro at
46 Stereo + 9/18