Film » Dunkirk
ET MESTERVERK
Regissør Christopher Nolan overgår seg selv med krigsfilmen «Dunkirk».
N
Tekst: Ståle Winterkjær
FILMEN
LYD
BILDE
EXTRA
olan er en regissør som alltid tenker annerledes og kommer
frem til spennende filmatiske resultater. Slik er det også
med «Dunkirk». Krigsfilmer er vanligvis heltehistorier som
brukes for hylle seierherrenes krigsinnsats. Bare tenk på to av våre
egne krigsfilmer, «Max Manus» og «Ni liv». Slik er ikke «Dunkirk». I
denne filmen lar Nolan situasjonen spille hovedrollen. Dette dreier
seg nemlig om 400 000 soldater strandet på Dunkirk i nordlige
Frankrike, omringet av soldater fra Nazi-Tyskland. Her får du se
den økende desperasjonen og frustrasjonen i de siste dagene de
engelske soldatene måtte tilbringe på denne stranden. Håper virker
lenger og lenger unna selv om den engelske kysten ligger like ved.
Nolan tyr ikke til helteskikkelser og svulstig, patriotisk dialog for å
fortelle. Nei, han bruker fotograf Hoyte van Hoytemas fantastiske
bilder og Hans Zimmer sterke musikk til å formidle grusomhetene.
Det gjør at man virkelig føler man er tilstede.
Regissørene forteller historien fra disse dramatiske dagene fra tre
forskjellige vinkler. Fra luften, fra vannet og stranden. Vi følger en
engelsk jagerpilot på tokt for å holde fienden på avstand, en helt
vanlig båt som drar fra England for å redde de engelske gutta og
en gjeng som føler seg totalt forlatt på den franske stranden. Disse
tre vinklene bidrar til å holde pulsen og spenningsnivået oppe. Alle
som har lest historien vet hvordan det ender, men man sitter likevel
på kanten av setet helt til siste slutt. Men husk dette er en film som
krever konsentrasjon og tilstedeværelse. Dette er ikke popcorn-
krigsfilm som fremstiller krig som action.
Referansen
Med gedigne 65 mm IMAX-kameraer har Nolan og Hoytema
filmet de enorme scenene med tusenvis av soldater. De har også
drasset de tunge kameraene opp i fly og helikopter for å få det
perfekte bildet. Og det har de fått. Det er analogt, men likevel kniv-
skarpt. Fargene sitter som et skudd. Allerede i blu-ray-formatet får
man hakeslipp, men går man til Ultra HD-utgaven blir bildene skar-
pere, bevegelsene i bildet mer naturlige, fargene ennå mer mettet
og svartnivået dypere. Men det som er aller mest imponerende er
måten sollyset nærmest blender deg i noen av scenene. Dette må
være årets demofilm. Lydarbeidet er like imponerende. Her er hver
eneste lille detalj i lyden i varetatt og skudd og bomber får det til å
dirre i kinoen. Jeg er sikker på at både lyd og bilde vil bli nominert
til Oscar i år. I tillegg har «Dunkirk» en egen disk med bakom-filmer.
Her får man den historiske bakgrunnen, alt om kamerabruk, de
store hallene med kostymer, bruken av Dunkirk som filmlocation
etc. Man får svar på omtrent alt man måtte ha av spørsmål.
Hvis du bare skal kjøpe en film i år, bør det være denne.
90 Stereo + 9/17