Musikk »
TINA MARGARETA NILSSEN
Appassionata
2L
2L-142 SACD MIDGE URE
Orchestrated
BMG
2017
KLASSISK. Tina Margareta Nilssen er muligens
ikke den første navnet som kommer opp hvis du
ber folk nevnte en norsk klassisk pianist, men
Nilssen har gitt ut plater til fantastiske kritikker
både ute og hjemme. Nå i høst har hun gitt ut
Appassionata med tre klaverstykker av Edvard
Grieg, Signe Lund og Ludwig van Beethoven. De
tre stykkene er svært forskjellige i uttrykk og in-
tensitet, uten at det ser ut til å plage Nilssen i det
hele tatt. Hun både kjæler med tangentene og
dæljer løs på dem som om det stod om livet når
det trengs. Det er gnistrende godt spilt, og det er
rett og slett klin umulig ikke å bli revet med. Det
hender jeg bruker pianomusikk som avslapning i
bakgrunnen, men selv i de rolige partiene på Ap-
passionata så tviholder Tina Margareta Nilssen
på oppmerksomheten min. Opptaket er gjort i
Sofienberg Kirke som Morten Lindberg og plate-
selskapet 2L ofte benytter. Nær sagt som vanlig
tryller 2L ut ypperlig klang og dynamikk fra sine
akustiske innspillinger. Kanskje kunne det vært
enda en ørliten tanke crispere i anslagene når
det blir veldig dynamisk, men det er mulig at det
ville gått på bekostning av klangen og romfølel-
sen. Det låter uansett veldig flott både lydmes-
sig og musikalsk. Det er med andre ord bare å
merke seg navnet Tina Margareta Nilssen om du
ikke allerede har gjort det. RES. POP. Midge Ure har for lengst skrevet navnet
sitt inn med gullskrift i musikkhistorien. Ikke
nødvendigvis som medlem i Ultravox, men
sammen med Bob Geldof skrev han «Do They
Know Its Christmas?» og var også med å arran-
gere Live8-konserten 20 år senere. Den store
suksessen har ikke Ure hatt musikalsk nesten
siden tiden med Ultravox på 80-tallet, og det er
kanskje ikke rart at musikken på Orchestrated
henter mye av låtene sine fra den perioden.
Som platetittelen antyder er dette orkestrerte
versjoner av tidligere hitlåter, men for dem som
tenker London Symphony Orchestra-blødmer,
så er det heldigvis ikke så ille. Faktisk er det til
tider meget bra og med flotte arrangementer. I
tillegg holder stemmen til den etter hvert 64 år
gamle Midge Ure forbausende bra. For en gam-
mel Ultravox-fan som meg selv, er denne plata
nesten en må-ha-skive, der høydepunktene
står i kø, kanskje med versjonen av Dancing
With Tears In My Eyes som den aller beste.
Lyden er også bra. Vokalopptaket er glimrende,
og også orkesteret gjengis flott, selv om det
ikke når helt opp til referanseklasse på noen av
områdene. Det kunne blant annet vært enda
litt tightere i bassen, men det er neppe lyden
som er den viktigste grunnen til å kjøpe denne
plata uansett. RES.
MUSIKK
LYD
MUSIKK
LYD
83 Stereo + 9/17