CHARLOTTE DOS SANTOS Morfo Because Music Ltd .

SOUL / POP / JAZZ . Fortsatt sier mange : Bra til å være norsk . Men da jeg spilte Charlotte Dos Santos første gang , hadde jeg ingen anelse om at hun var norsk . Jeg var likevel svært så begeistret . Det var som å høre popsøsteren til jazzartisten Esperanza Spalding . Akkurat som med Esperanza er det overraskende vokale vendinger og spennende rytmemønster , men norsk brasilianske Charlotte har paret det med nynnbare refrenger .

Etter hvert blir det også klart at godeste Dos Santos er en vokal kameleon som også inspireres av neo-soul-vokalister som Erykah Badu og Jill Scott . Når musikken går mot samba , forvandles stemmen til smørjazz . Mens på de rytmiske sporene , får hun mye trøkk i stemmen . Låtene er både spennende og veldig iørefallende .

Lydmessig ligger alt til rette for en fantastisk opplevelse , men her merker vi at det ikke har vært ubegrenset med penger til studioarbeidet . Stemmen er praktfullt gjengitt , detaljene i trommene kommer også godt frem og på de enkle innspillingene låter det utmerket . Når miksen blir litt mer komplisert , gror dessverre ting litt sammen . Da merker vi at det mangler litt dybde og bredde . Ellers er platen fantastisk via hodetelefoner og gjør seg mye bedre der enn gjengitt av anlegget i lyttekjelleren . SW .

RED HOT CHILI PEPPERS Return of the Dream Canteen Warner Records

ROCK . Siden Red Hot Chili Peppers ( RHCP ) allerede i 1999 vant « Loudness Wars » med den svært så komprimerte lyden på albumet « Californication », må vi jo spørre oss om lyden deres er blitt bedre med alderen . Svaret er ja og litt nei .

De har fått til en solid tromme- og basslyd og bra vokalopptak på det nye albumet som er produsert av legenden Rick Rubin . Men det blir trangt om plassen i midten av lydbildet . Så vi savner både bredde og dybde . Lyden er mindre komprimert enn RHCP på sitt verste , men når de rocker løs i for eksempel « Reach Out », føles det som lyden er trykket ned i en altfor trang kasse . Anbefaler ellers vinylversjonen som er adskillig mindre komprimert .

Etter seks års taushet har de i år kommet med to dobbeltalbum , med 34 låter og 2 ½ time spilletid , i løpet av 2022 . Deilig at et aldrende band klarer å boble over av idèer . Det høres virkelig at de har hatt det gøy i studio og musikken kler at det føles litt vilt og improvisert ut . Hør blant det spilleglade overskuddet i åpningssporet « Tippa My Tongue » eller den funky « Fake as Fu @ k » med full blåserrekke . Mellom knallåtene blir det dessverre for mange hvilespor . Anbefaler heller å sette sammen en solid spilleliste med et utvalg av låtene . SW .

74 Stereo + 8 / 22