A-HA True North Sony 2022

POP . Norges aller første internasjonale popstjerner har i en del år hatt nesten like mange avslutningsturneer som studioplateutgivelser , men trioen har åpenbart skjønt at de nærmest er skjebnebestemt til å fortsette å lage musikk sammen . Det ellevte studioalbumet er spilt inn mer eller mindre live i Bodø med Arktisk Filmarmoni , men dette høres likevel ikke ut som en tradisjonell symfoni-pop-plate . Det høres fremdeles ut som A-ha , og det er veldig lett å trekke linjene tilbake til nesten 35 år gamle Stay On These Roads . Morten Harket synger fremdeles praktfullt ( om ikke like høyt som før ), og han klarer ofte å skjule at plata dessverre mangler de virkelig gode låtene . Best er tittelsporet , Hunter in the hills og You have what it takes , men for andre enn A-ha-fansen vil nok True North-plata neppe sitte igjen blant de beste A-ha-platene . Lydmessig er det også på det jevne . Vokalopptakene er bra , instrumentopptakene er greie , men det snodige er at det ikke finnes noe dypbass . Det er som om man har mastret plata for at den skal låte bra på en liten bærbar bluetooth-høyttaler . Ergo er ikke platen noen utfordring lydmessig for noe anlegg , men trøsten får være at du får tolv til dels vakre og stemningsfulle A-ha-låter . RES .

SVERRE GJØRVAD Here Comes The Sun Losen Records 2022

JAZZ . Sverre Gjørvad er enda en av de utrolig mange glimrende musikerne her hjemme som hadde fortjent enda større anerkjennelse ( og berømmelse ) enn de kanskje har fått . Gjørvad som ble 56 år nå i slutten av oktober , sin debutplate kom i 2001 . Deretter kom plate nummer to i 2011 , før nummer tre , fire , fem og seks , inkludert Here Comes The Sun , har blitt utgitt siden 2019 . Disse fire er en tetralogi omkring vann , luft , jord og nå ild . Trommeslageren Gjørvad har med seg pianist Herborg Rundberg , , gitarist Kristian Svalestad Olstad , bassist Dag Okstad og saksofonist Eirik Hegdal på denne siste plata . Plata er rytmisk og melodisk både spennende og utfordrende , og lekkert spilt av samtlige . Kanskje med en ekstra liten blomst til Gjørvad selv og pianist Herborg Rundberg som er de to som setter mest preg på plata . Om det musikalske er spennende og dynamisk , er det heldigvis ingenting i opptaket eller mastringen som bremser musikken . Dette er ekstremt dynamisk , med masse detaljer og glimrende opptak av de ulike instrumentene . Når lyden i tillegg bretter seg ut i både bredde og dybde , er det egentlig bare å bukke dypt og takke for en ypperlig plate både lydmessig og musikalsk . Sånn skal det gjøres . RES .

Stereo + 8 / 22