+ HIFI
» Focal New Utopia
nydelige homogenitet og sømløse sammenheng mellom mellomtone og diskant . Det er nesten som om de ikke har diskant , men likevel er det luftig , detaljert og herlig åpent .
Under testen benytter jeg en iFI Audio iDSD Pro og en Burson Audio Conductor 3 , men ender fort opp på iDSD Pro-en – i rørmodus . Ikke at Burson Audio ikke låter bra , men inntrykket av at hodetelefonene kunne enda litt mer ville ikke slippe helt taket . Jeg forsøkte også et par rimeligere hodetelefon-forsterkere uten særlig hell . Vi snakker om et detaljnivå og en oppløsning som river billig elektronikk i fillebiter . Se derfor etter egnet utstyr minst i klasse med iDSD Pro , eller Focals søsterfabrikk sin Naim Uniti Atom HE - til omtrent samme pris .
Musikken
Focal New Utopia spiller piano , fiolin , saksofoner og stemmer på en måte som er særdeles innsmigrende og innbydende . Jeg ble i hvert fall sittende å lytte til glemte spor på spillelistene mine , og ikke bare låt det bra – det var også en emosjonell opplevelse hvor både musikk og lyd gikk opp i en høyere sfære . Og du verden som det låt da I Ensomme Stunde ( 2L ) av Ole Bull fylte et fullstendig gjennomsiktig lydbilde med nydelig fiolin-klang og lange , triste toner . Fiolinen til Annar Follesø har aldri vært så sår og lengtende - annet enn da den ble spilt inn .
For moro skyld spiller jeg også Song for Olabi og her vokser opptaksrommet fra et lite krypinn av et studio til en svær hall hvor du kan hører klangen til hvert eneste perkusjonsinstrument treffe den digitale prosessorens kunstig oppsatte vegg – langt bak der et sted . Likevel – det mest imponerende er presisjonen , klangen , tonen og materialet i de forskjellige trommeinstrumentene . Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har hørt dette sporet på den samme måten . Bassen er dyp og mektig , men samtidig veldig tonal og analog av opprinnelse og du hører at det vært en analog syntheziser i bruk . Du sitter hele tiden med følelsen av at : « det er slik dette skal låte !». Da er det ekstra synd at du høyst sannsynlig aldri kommer til å høre noe liknende uten å bruke 90-100k på et par hodetelefoner og litt elektronikk , for med et par høyttalere i stua er et tilsvarende nivå bare å glemme – uansett pris .
New Utopia er allsidige nok til å håndtere tøffe og forvrengte gitarer , og det låt riktig så trivelig med Joe Satrianis In My Pocket og Tool sin Pneuma , men utrolig flatt og kjedelig med Spider Gawds At Rainbow End . Stilig låt , men flat lyd uten dynamikk . Etter en seanse med flere spor i samme kategori er konklusjonen at hodetelefonene ikke hjelper til i det hele tatt . Her er det ingen pukkel i bassområdet som kan redde tynne innspillinger , og heller ikke noe ekstra sting i toppen som kan løfte energien i tamme innspillinger . Det er dønn ærlig og nøytralt , rett frem og helt uparfymert .
Det som skjer når jeg setter på et par virkelig gode innspillinger skaper derimot momentan gåsehud , anfall av lett fuktighet i øyekroken eller ortopediske feststunder hvor du mister all kontroll på høyrebeinet . Med Phoebe Bridges og Tom Waits-låta Georgia Lee går dette rett til himmels .
30 Stereo + 8 / 22