JENS WENDELBOE Against All Odds Losen Records 2021

JAZZ . Et av høydepunktene i underholdningsprogrammet « Stjernekamp » på NRK er når orkesterleder Jens Wendelboe dirigerer enten storband eller Kringkastingsorkesteret . Wendelboe som i utgangspunktet var trombonist , og blant annet var fast trombonist for Blood , Sweat & Tears i sju år , har gjort det skarpt på begge sider av Atlanteren som orkesterleder , arrangør og komponist . Med Against All Odds tar han på seg alle hatter han kan , og sammen med A Nordic Sound – An American Jazz Orchestra , serverer han tolv storbandlåter ( fire med vokal ) som på mot alle odds ( pun intended ) høres utrolig tight og samspilt ut . Opptakene ble nemlig gjort midt under koronaen , uten at orkesteret var samlet mer enn i små grupper . Det sier faktisk en hel del om jobben som er gjort , og hvor gode musikere Wendelboe & Co er . Lydkvaliteten er også veldig bra . Det høres ut som et helt orkester spiller sammen , og det er enkelt å følge de enkelte instrumentene . Vokalopptaket er prima , og når du drar på litt med volumkontrollen er det som å ha et storband i stua . Musikalsk er det ganske « amerikansk » i uttrykket , men det er sjeldent noe negativt . RES .

ÅGE ALEKSANDERSEN Ingen nåde Solregn / Warner Music 2021

POP Det er syv år siden 72-åringen Åge Aleksandersen kom med album sist , men nå er han tilbake . Ikke overraskende er det en moden man som reflekterer over livet på « Ingen nåde ». Han klarer å lage flotte øyeblikksbilder som « Søndagsmorra i Volda » hvor han på en fantastisk måte beskriver det ensomme livet på veien med en liten scene fra en hotellfrokost i Volda . Det er også spennende å høre hvordan han beskriver rusten kjærlighet i « Du vil aldri bli min ».

« Benken » og « Hei du » finnes i en akustisk og en versjon med mange samarbeidspartnere som Violet Road , TrondheimSolistene , Gunnar Pedersen og sin egen datter , Line Sofie . Her velger jeg helt klar de mer orkestrale versjonene .

Dessverre er platen veldig ujevn . Noen låter er svært sterke , mens andre føles som rent fyllstoff . Så her gjelder det å lage en spilleliste . Begynn med de fire vi har nevnt nå .

« Ingen nåde » er i stor grad et akustisk album . Det pleier nærmest å være en garanti for gode opptak . Her er mange av de akustiske instrumentene fanget godt opp av mikrofonen og lydbildet er ofte bredt og ganske dypt . Men vokalopptaket er ikke så luftig og oppløst som jeg skulle ønske , og trommelyden mangler litt trøkk og bass . SW

72 Stereo + 8 / 21