+ HIFI
» Sonus faber Lumina I
bokhylle . Selv om også denne knøttlille høyttaleren trives aller beste på et par stativer . Men i motsetning til veldig mange andre kompakte høyttalere , som for eksempel KEF LS50 Meta som du kan lese om et annet sted i bladet , spiller den fortsatt svært bra selv om den blir klemt inn mellom både bøker og plater .
Sonus faber oppgir frekvensgangen til mellom 65Hz og 24kHz . Det gir ikke forhåpninger om særlig dypbass , men de gir seg heldigvis ikke helt der , men fortsetter å gi respons ned mot 50Hz . Det er helt på grensen til hva du behøver for å gjengi for eksempel en kontrabass .
Effektiviteten er snaue 84dB . Da sier det seg allerede i utgangspunktet at det ikke er disse høyttalerne du skal kjøpe for å spille høyt . Dette er for finspilling på helt vanlig lyttenivåer rundt 90- 95dB . De er forholdsvis enkle å drive selv om de er oppgitt til 4Ohm .
Overraskende bra bass
Det er noen helt åpenbare utfordringer mer små høyttalere . Det ene er at de er litt smålåtne og lite effektive , og et andre er at de kan mangle bass . Jeg sier kan , for det er mange produsenter som klarer å lokke frem overraskende dype basstoner fra små kabinetter , og knøttsmå elementer . Bassen er ikke en like stor utfordring som det virker som nå man tar en kikk i de tekniske dataene . Du får veldig brukbar hjelp fra rommet , og plasserer du høyttalerne ganske nær veggen får du også god hjelp med volumet i bassen . Lumina I mangler ekte dypbass , men den tar igjen det tapte med et overraskende fyldig nedre frekvensområde . Det er også tydelig at Sonus faber har sluttet mens leken er god , og ikke forsøkt å tyne ut mer dypbass enn det høyttaleren klarer å holde kontrollen på . Bassen er derfor kontrollert og stram , og som jeg også nevnte ganske så fyldig , og i tillegg rik på tone og innhold .
Bortsett fra denne fysiske begrensningen spiller den som en ekte Sonus faber , og gjør en flott musikalsk og naturlig klingende opptreden hjemme hos meg , men også imponerende energisk og med flott rytmisk presisjon hele veien fra toppen og ned .
Før jeg begynte å spille var jeg litt i tvil om allsidigheten og fleksibiliteten , men fordi den hele tiden prioriterer kontroll og tone , slipper den seg sjelden såpass utpå at det går galt . Jeg spilte Train
Plassering Testen ble foretatt med høyttalerne stående på stativer ganske nær veggen . Jeg forsøkte også sette dem ved siden av TV-en på en hylle , og det fungerte bra nok , men de avslørte ikke sitt fulle potensiale før du kom opp på et par tunge stativer , godt festet med klebemasse og vinklet litt inn mot sitteposisjonen min .
Da er bassen i bra balanse med mellomtonen , men de forsvinner også fullstendig og blir totalt usynlige i det ganske rause lydbildet foran meg .
47 Stereo + 8 / 20