+ INTERVJU
» Ellen Andrea Wang
snakk om Manu , og at han bare skulle ha ett « take ». Dagen etter fikk jeg spørsmål om jeg kunne tenke meg å være med på noen øvingsdager med Manu på et spahotell i Tyskland . Det var helt vilt , smiler hun .
Wang kom seg imidlertid svært raskt fra sjokket , og takket ja til tilbudet som endte med to år på verdensturne med Katché midt på 2010-tallet . Høydepunktet på verdensturneen var en konsert på Olympia i Paris med en drøss av verdensstjerner . Inkludert en annen bassist , kjent fra en helt annen sjanger enn jazz , nemlig Gordon Sumner . Eller Sting som de fleste kaller ham .
- En ting å var å spille med ham på konserten . Det var helt rått , men det sjukeste var øvingsdagen i et kjellerlokale i Paris . Der du står med bassene dine , og så kommer plutselig Sting inn . Jeg ble så starstruck at det var helt koko , flirer hun .
Resultatet ble at Wang spilte kontrabass , Sting el-bass , Dominic Miller gitar og Katché trommer på en haug med låter de andre hadde spilt sammen « en million ganger før ».
- Det var gøy å oppleve hvor gøy de hadde det når de spilte sammen , sier Wang .
Hun nøler ikke med å kalle den opplevelsen for høydepunktet på CVen så langt .
- Det var en klype-meg-i-armen-opplevelse . Jeg tror ikke jeg sov på en uke etterpå , så gira var jeg . Det var virkelig stort , stråler hun .
Svensk trommis-sjokk Om det var en drøm å spille konsert med Sting , og grooven mellom henne selv og Katché satt som en kule , var det verre å finne grooven da hun hadde første øvingsdag til Closeness-plata sammen med den svenske trommeslageren Jon Fält .
- Jeg skjønte ingenting hva det var han spilte , eller hva han holdt på med . Han spilte så annerledes enn de trommeslagerne jeg hadde spilt med tidligere , forteller hun .
Wang innså at de mange rå trommeslagere hun hadde spilt med fram til da , alle hadde vært groovebasert og kanskje fra en tradisjon som har ligget tettere på med pop- eller rockgroove .
- Jon Fält kom fra et fri impro-miljø , og lignet langt mer på Jon Christensen , og « hvor vil du ha en ’ ern ?» og « hvor er en ’ ern ?». Jeg måtte stoppe opp og tenke litt for å forstå ham , men det var utrolig lærerikt og gøy også , understreker hun .
På Closeness ble det derfor Wang selv som med kontrabassen måtte være enda mer distinkt på den grooven hun ønsket , mens Fält beveget seg langt friere .
- En groove-basert trommeslager gir deg mye gratis som bassist , så det var jo et sjokk . Nå måtte jeg ta mye større ansvar for grooven enn jeg har gjort tidligere , påpeker hun .
Kvinnekor og kontrabass
Spesielt groovebasert blir ikke et av de nye prosjektene hennes heller . Midt under koronakrisen sitter hun og skriver på et bestillingsverk for kor med bare kvinnelige stemmer og kontrabass .
- Det spennet fra de lyse stemmene til det mørke registeret i kontrabassen . Det har jeg hatt lyst til å gjøre lenge .
- Da dukker vel kanskje lydguruen Morten Lindberg fra 2L opp for å spille inn plate også med kor og kontrabass også ?
- Ja , han skal bare komme . Det hadde vært en drøm , sier hun .
En Grammy-vinnende lydfreak som driver plateselskap og en komponist og kontrabassist som jager den beste lyden burde jo være en god match .
De har jo begge allerede fått terningkast seks av Stereo + for lyden på platene sine , så nå er terningen kastet .
Terningkast sju I det store opptaksrommet i Reelbeats Studio der bare tåka hindrer fantastisk utsikt ned mot Lillehammer og Mjøsa , pakker Ellen Andrea Wang ut kontrabassen sin . Uten en eneste mikrofon spiller og synger hun « Nobody Knows » i en helt unik solovariant .
59 Stereo + 8 / 20