Stereo+ Stereopluss 8/2019 - Page 56

+ HIFI » Primare i35 Prisma Fin opplevelse Jeg koblet forsterkeren til det jeg har for hånden av kilder. CD-drivverk fra Musical Fidelity og Pro- Ject for avspilling av CD-plater, en forforsterker/ nettverkspiller fra iFI Audio (iDSD Pro) via de ba- lanserte inngangen for strømming av musikk fra Tidal, og selvsagt også den innebygde Chromecast- muligheten. Høyttalerne var et par Sonus faber Olympica Nova II og Monitor Audio Gold 100. To ganske forskjellige høyttalere både med tanke på spillestil og klangkarakteristikk. Forsterkeren avslører seg fort som en presis og svært nøyaktig avspiller av musikk. Klangen er nøytral og veloppløst, og den har veldig høy presi- sjon i alt den foretar seg helt fra bunnen og opp, og den gjør det i stor stil på begge de tilkoblede høyttalerne. Noen forventer kanskje at en slik forsterker (klasse D) spiller litt klinisk, men det er ikke mitt inntrykk i det hele tatt, det er snarere slik at presisjonen og den faste kontrollen på hendel- sene fører kun gode ting med seg. Den lager et attraktivt og engasjerende lydbilde hvor vokal og instrumenter kommer til live rett foran deg. Den spiller på en måte hvor du legger deg rolig bakover i stolen eller sofaen og bare lar musikken flyte mot deg. Her er det ingen grunn til å sitte ytterst på stolen for å få med seg det som skjer. Likevel er det ikke for påtrengende eller anstrengende å lytte til. Ikke på noe musikk, og heller ikke med noe av utstyret jeg koblet til - selv om jeg forsøkt å pro- vosere forsterkeren så mye jeg kunne. Men det er rart med det. Når de grunnleggende kvalitetene er så til de grader på plass som i i35 er det svært liten mulighet for at noe skal gå skikkelig galt. Veldig kontrollert bass Kontrollen er i bassen er utmerket, og minst på høyde med andre forsterkere i prisklassen. Den pumper ut heftige rytmer med solid trykk, sam- tidig som den er godt i stand til å håndtere lange, kjeller-dype bassdroner uten å få pusteproblemer, og lager på den måten et effektivt og solid funda- ment under resten av lydbildet. Mellomtonen er åpen og gjennomsiktig, og ikke minst utrolig stram, dynamisk og tydelig – og den henter ut imponerende mye informasjon fra stem- mer og instrumenter. Mellomtonen er dessuten svært dynamisk. Det fører med seg en ganske frisk og ærlig spillestil og et attraktivt og engasjerende lydbilde som jeg liker veldig godt og som er dønn ærlig. På godt og vondt. De fleste innspillingene blir friske, attraktive og nydelig gjengitt, mens det ikke er noen som helst redning for tynne og slanke innspillinger. Noen tilført varme i de mengdene som skal til for å få disse til å flyte lett 56 Stereo + 8/19